I går fikk jeg lyst til å bake. En venninne sendte meg oppskrift på sitronterte som hun selv hadde tenkt å bake, og jeg fant ut at det var et glimrende valg. Innom Mysterud for å kjøpe terteform i passe størrelse, innom grønnsaksbutikken for å kjøpe sitroner i mengder - og så hjem for å presse dem til saft. Og piske eggedosis. Og lage tertebunn. Og koke opp fløte. Og forhåndssteke. Osv osv.
Nå er det jo sånn at når man baker kaker etter oppskrifter fra profesjonelle som jobber i Michelinrestauranter eller som har jobbet under kjente kokker i Paris, kan man ikke akkurat regne med at resultatet blir sånn som på bildet i boka... men smaken ble bra, til min glamourgemals store glede! Og litt bringebærsorbet som prikken over i'en. Men utseendemessig hadde denne kaken fått strykkarakter.
9 kommentarer:
He-he! Hovedsaken er i utgangangspunktet at smaken er god, slik at man får lyst til å forsøke igjen. Det hadde jeg fått lyst til hvis jeg var deg, for sitron er det beste jeg vet (de økologiske er dramatisk mye bedre enn de andre), og terte ett av de lekreste ordene som finnes - for ikke å si 'sitronterte'.. ahhh! Å bake slike kaker (alle kaker egentlig) er håndtverk og håndlag og selvtillit i tillegg.
Lekker oppdekking, fint servise. Uhm!
Oppskrift? (smiskesmiske)
uaaah, orker ikke gjengi den, send meg en mail så skal jeg videresende den til deg.
hei glambibliotekar!
jeg beundrer din stayerevne i bloggsammenheng. nå har jeg noen spørsmål til deg: hva er det som får deg til å fortsette siden du ikke tjener noen penger på bloggen? skjønner at man kan bli litt "rusa på responsen", men den effekten må vel avta etterhvert? føler du et prestasjonspress/stress, liksom "åhh, nå må jeg få tatt bilder av denne kaka og skrevet noe om den til bloggen"?
hva er det som får deg til å fortsette, er vel egentlig det jeg lurer på. jeg leser bloggen nesten hver dag, den er fin!
Synes det var glamorøst gjort jeg. Selv er jeg ikke kjent for å være en kløpper på kjøkkenet(der overlater jeg kontrollen til min mann)men kan bla lage en fantastisk vaniljepannecotta, som jeg serverer i gamle te og kaffekopper. Sjekk ut posten Desperate Housewife i bloggen min:-Godt og pent!
Guro: hei! Jeg føler ikke noe press, ikke noe stress, har aldri hatt noe ønske om å tjene penger på den - men den dagen jeg synes det er plagsomt, sier jeg adios og drar min vei.
Jeg tror det er en kombinasjon av at jeg liker å dokumentere livet mitt på et eller annet vis (alltid gjort, alltid skrevet masse brev og tatt bilder og laget albumer) - og det å dele ting med andre eller inspirere andre - og spre litt informasjon og kunnskap (jeg er jo bibliotekar). Jeg opprettet bloggen i sin tid med bare mine venner som målgruppe, og syntes det var like moro da som nå - så respons eller antallet kommentarer er igrunnen ikke så viktig. Det har jeg skrevet mer om her.
Håper det besvarte spørsmålet ditt! :)
Silje: Glamorøs tanke i allefall, selv om resultatet lignet på noe helt annet enn sitronterte, haha. Jammen bra jeg allerede er godt gift, for man kan ikke se om man blir gift eller ikke når man klæsjer kakestykkekladeisen på tallerkenen i allefall :)
Det er med kaker som med mykje anna i livet: Det blir sjeldan fantastisk første gongen. Eg var på eit flott konditori i Newcastle, bestilte lemon tart, og den smakte stålbolle. Ekkelt! Eg er sikker på at di smakte betre, og neste gong blir den sikkert lekker å sjå på og. Det kunne sjå ut som om den vart steikt litt for kort tid?
Hihi, den ser ut som en omelett :) Men den smakte sikkert snadder, jeg elsker alt med sitron i :D
Innkjøper: Den så perfekt ut da den kom ut av ovnen.. tror ikke det var noe sjakktrekk å legge et kjøkkenhåndkle over den, eeeh. Visste ikke at den var så fromasj-aktig :-D
Peanut: Ja, en omelett med sitron! Mye egg i den, fem stykker faktisk.
Legg inn en kommentar