På vei til jobben i dag hadde jeg nesten hele fortauet for meg selv. Ved bussholdeplassene stod det mange mange mennesker. Trafikken sneglet seg avgårde. Jeg kom fortere fram til neste holdeplass ved å gå, til tross for oppoverbakke. De stappfulle bussene hadde tempo som dovne skilpadder. Det var ikke kaldt, et par grader pluss (hvorfor tar alle buss istedet for å gå??), og det var nesten ikke nødvendig med vannfast mascara. I allefall ikke før de siste fem hundre meterne. Da plasket det ned. Ingen paraply i min hånd. De siste minuttene der jeg småløp og gled på fjorårets Vagabondsko som plutselig har silkeglatte såler (jeg må til skomaker i dag), fikk jeg en assosiasjon til juleverkstedet på barneskolen. Jeg tror det var i første klasse. Man kom vettskremt inn i et fremmed klasserom, og der skulle man være i gruppe med noen store barn man ikke kjente, og stå i kø og dyppe lys og lage dorullnisser. Dette skjedde bare i første klasse, for årene etterpå hadde de ikke råd til å kjøpe inn materialer til oss. Jeg syntes til og med jeg kjente duften av stearin. Også var jeg framme på jobben, klissvåt i håret og med pandaøyne. Og klar til å spille gamle plater med brasiliansk easylistening-bossanova. Ha en fin dag alle sammen!
9 kommentarer:
Hihi! Jeg husker den juleverksted-feelingen! Skikkelig teit at man absolutt skulle blande klassene, slik at man nesten ikke kjente noen som helst i gruppa. Typisk.
Jeg var kjemperedd og grudde meg i flere dager. Men det ble bedre etterhvert som vi ble eldre og turte å spise halve pepperkakedeigklumpen vi fikk utdelt.
For en utrolig bra beskrivelse av juleverksted på barneskolen!
Du verden, så skummelt det var.
Og dessuten regnet det.
Eg dro ullua langt ned i augene, og berga mascaraen, men det var nok litt trafikkfarleg der eg sykla avgarde. Eg seier som 10-åringen når noko skjer og han er i nærleiken: Det gikk bra! :D
Anonym: Men også litt spennende, særlig hvis man kom på gruppe med noen snille og ansvarlige. Og ikke bøllete.
Kamillagorilla: Man følte seg litt overgitt til et slags ellevilt anarki der ingen hadde overoppsyn. Eller enda verre hvis man kom på gruppe med slemme gutter - da var man jo nærmest en gladiator som ble kastet til løvene.
Liven Piven: At det var snø hver jul i barndommen er jammen meg en myte. Sludder og vås!
Glamourinnkjøparen: Sykle i blinde for å berge mascaraen? Haha, kamikazeprosjekt!
Jeg skal ha juleverksted hjemme for klassen til sønnen. Dette er tredje året, og nå går de i femte. Vi må etterhvert ta forbehold om forvokste gutter - de tar stadig større plass.
Jeg havna alltid på aktiviteter med nazi-ledere som gjennomførte dorullnisselaging og kurvbretting med bestemt hånd. Til og med de som var mobbere til vanlig ble stille og lydige. Kremdag, syntes jeg.Og mamma har dorullnissene fortsatt, de kommer fram hver jul.
Ooooh, jeg elsker easy listening bossa nova! Har du en anbefalingsliste på det også, mon tro?
Alt av Sergio Mendes og Brasil '66! Gå på loppis og se etter plater av dem, samt Bossa Rio og Tamba Trio. Og Astrud Gilbertos soloplater.
Legg inn en kommentar