Noe av det vakreste i fiolinrepertoaret er Bachs konserter, og spesielt dobbeltkonserten i d-moll. For noen år siden var jeg på en slags masterclass med Andrew Manze der han tok for seg denne konserten, plukket den fra hverandre, analyserte, spilte og fortalte. Veldig interessant, han er en dyktig formidler. Her spiller han den sammen med Rachel Podger, og gir den som vanlig en personlig touch.
Det føles litt feil å bare legge ut denne første satsen, for konserten bør høres i sin helhet - så her er den nydelige andresatsen, og her er tredjesatsen. Enjoy.
(Lyden er dessverre ikke optimal - men det kan man løse på denne måten)
6 kommentarer:
Vakkert, vakkert! Til tross for den litt grumsete lyden syns jeg det kommer godt fram hvor mye bedre strykeinstrument klinger med barokk stemming. Har også vært på seminar med Manze, og han er jaggumeg en artig skrue, full av engasjement og formidlingsiver-og glede.
This is one of my favorite works by my favorite composer. To me, Bach has no equal. Everything he wrote speaks to my heart today. I wonder if others love Bach as much as I do. I could listen to Bach all day. The beauty of his artistry is truly a timeless joy.
Koldfru: En festlig fyr!
Anon: I DO!! :) I totally agree, there's noone like him. His music speaks to my heart, mind and soul. He was truly gifted.
It's nice to know there is another one out there! Do you know if anyone has analyzed what it is about Bach that makes his music so riveting? I listened to someone playing various pieces in a foyer where people were walking through, and they seemed most attentive when Bach was played, rather than Beethoven, or Chopin, although they are also great composers. I have always wondered what is this essence--if it is even quantifiable--and if anyone has written about it; it seems very likely that someone would have by now!
Take a look here and here - there's a lot of great literature out there. Here too.
Thank you very much! Takk!
Legg inn en kommentar