Denne boka kjøpte jeg i romjula, også ble den liggende halvlest i en måneds tid - så i formiddag leste jeg den ferdig ved kjøkkenbordet til en kanne te og morgenkonserten på radio. Det er en ungdomsbok, og den handler om ungdomsskoleeleven Anders som pakker sammen og reiser til skogs den vårdagen han får høre at foreldrene skal skilles. Og han blir i skogen. Han bor i et fraflyttet lite hus uten strøm, begynner å drikke kaffe og å røyke, lærer seg å skyte med en gammel børse, og leser Dickens foran ovnen de dagene det regner. Han blir kjent med en omstreifer, blir med denne på et ran, men gir pengene i Robin Hood-verdig stil til en gammel dame (som pengene opprinnelig tilhørte). Han undrer seg over hvilke følger dette kommer til å få, blir han kastet i fengsel, og vil det i såfall bety starten på en kriminell løpebane? Han savner småsøstrene sine og har dårlig samvittighet over at de må være igjen hos de kranglende foreldrene. Men han forblir i skogen. Det er ingen vei tilbake. Han er en skogskar nå. Foreldrene kommer aldri og henter han. Faktisk en ganske overraskende vending; man kan jo lett tro at en barne- og ungdomsbok ville ha endt med at han flyttet hjem igjen, forhåpentligvis under litt bedre premisser enn før han dro til skogs.
Dette er godt skrevet, det er et billedlig språk, det ligger mye humor mellom linjene, og man kan nok kjenne seg litt igjen på mange måter i hvordan det er å være fjorten år og i større grad ha behov for å bli behandlet som voksen. Selv om man ikke akkurat vurderte å bryte opp og stikke til skogs selv, er det jo litt befriende å lese om en som gjorde det.
Denne kan dere trygt anbefale, alle dere skolebibliotekarer og barnebibliotekarer der ute! Fin for voksne også.
8 kommentarer:
Mykje av det Ragnar Hovland har skrive er verdt å lesa. :)
ja, han skriver fint :)
En av de norske, nålevende yndlingsforfatterne til glamourlektoren. Flott at du tipser om gode bøker også for ungdom, glamourbibliotekaren! Og Hovland kan leses av alle. Han burde vært mye mer kjent, men så er det litt deilig med stillferdige forfattere også, som bare skriver perlerader av bøker og lar seg litt forsiktig intervjue, bare, når de synes de må..!
Den fikk jeg lyst til å lese! takk for godt tips.
Glamourlektoren: Ja, helt enig!
Fru Storlien: Du kan nok trygt lese alle de andre bøkene hans også :)
Jeg kan nok det! for tiden jobber jeg med en tilnærming til nynorsken.Jeg fikk overdose etter 12 år med dette som hovedmål på skolen, og har trengt en lang pause...
Jeg ser Glamourlektoren, og høyner med at han bør leses av alle. Nemlig.
En bok som sakte griper tak og beholder taket. Som vokser etter at siste side er lest. Mye intertekstualitet har jeg skjønt har gått meg hus forbi, men dette med store forventninger, Dickens, satte seg fast. Mye av tematikken kan leses opp mot dette. Noe kan en dra på smilebåndet av, men bunnlinja er at dette er en trist bok, et menneske som i år er ungdom, men som i språk er en gammel, tilhogget mann. En ungdom som drar, men ingen voksne drar ham tilbake; de gjør det opp til ham, og i det kan en ane en sorg hos jeg-personen. Han forbanner seg på å leve i skogen, og bli en skogens mann. Han har gjort seg fri til å velge selv, men han er ikke lykkelig med valget; det er en sorg der.
En roman å roe seg ned i.
Legg inn en kommentar