Jeg glemmer ikke en gang jeg satt i frisørsalongen på Blindern, og frisøren sa "Du er nødt til å farge håret ditt altså. Du har skikkelig kommunefarget og kjedelig hår." Det er omkring ti år siden, og jeg håper virkelig den frisøren har jekka seg ned noen hakk - hvis hun da fremdeles jobber i bransjen.
Shame on de som sier sånt til en kunde som sitter der og ikke har bedt om råd i det hele tatt. Jeg tok det ikke innover meg - jeg var jo slett ikke enig med henne, for jeg har alltid vært glad i min egen naturlige hårfarge og har tenkt å fortsette å beholde den så lenge jeg kan. Men det er mange som er usikre på slike ting og ikke tør å stole på seg selv når det gjelder hvilke hårfarger de kler, om de burde følge trender, hvilke og ikke minst hvem sine råd de bør lytte til. Man skal ikke måtte føle seg mislykket eller sårbar når man sitter i frisørstolen. Man kan gjerne bli brunette om man er blond, eller bleke det, eller farge håret grønt eller blått eller hva som helst, eller klippe det Sinead o'Connor-kort for den del (been there done that), men da skal det være fordi man selv har lyst og ikke fordi man får høre at man ser nitrist ut.
Derfor: Kudos til frisøren jeg var hos denne uka. Jeg sa at jeg ikke hadde klippet det siden desember. Hun svarte at det egentlig ikke trengs å klippe det noe særlig, for det var overhodet ikke slitt. Jeg spurte om fargen min (altså den naturlige) så rar ut, ettersom jeg har langt hår som er mørkere om vinteren og blekere om sommeren (og derfor er det mørkere øverst enn nederst). Hun så nøye på håret mitt og svarte at fargen er kjempefin, og at jeg absolutt ikke bør farge det. Jeg spurte om det var noen produkter jeg burde bruke (i tillegg til mild økologisk shampo&balsam) for å friske det opp litt. Hun så nøye på håret mitt igjen - og svarte at jeg har så sunt og blankt hår at jeg ikke trenger å bruke noe som helst i det.
Jeg ga henne altså tre sjanser til å tjene penger, og hun avslo alle tre ved å være ærlig istedet for å tenke profitt. Sånt skaper tillit og viser profesjonalitet. Og jeg har allerede booket neste time.
(Bilde: Mitt hår-idol Liv Tyler, stillbilde fra Stealing Beauty)
34 kommentarer:
Jeg har veldig lik farge som deg, litt lysere kanskje. Og sluttet å farge håret for 3 år siden, det beste valget jeg har tatt på det området. Heldigvis går jeg relativt sjeldent til frisøren (hvert 3 år), og da pleier jeg å klippe opp litt (mor stusser når det trengs). Kult at det finnes flere som lar vær å farge.
Ikke noe galt med farging, på ingen måte - men man må gjøre det fordi man selv har lyst, ikke fordi en frisør er teit og maser.
Det er en frisør etter mitt hjerte!
Jeg ble gråmelert ganske tidlig, og farget i flere år. Det ble jeg etter hvert lei av, men det tok nesten et år og en intens frisørjakt å finne noen som kunne hjelpe meg med overgangen. Nå er jeg naturlig stripete, de fleste tror jeg er blond ( hvis de ikke bare er høflige 9 og håret mitt er sunnere og tykkere enn på mnage år. Og jeg er frisøren i barndommens dal evig takknemlig.
Stå på ditt 8) kjekt med en frisør som kjenner grenser og man får tillit til. På den måten fikk jo frisøren et salg..du kommer jo tilbake ;)
Jeg har aldri likt håret mitt. Det er tynt, kommunefarget og jeg har derfor gjort mye rart med det. Men aldri har jeg gjort så mye skade som da jeg farget håret. Det ble fint med en gang, også fader det til en ekkel kopperfarge som overhodet ikke kler meg. Så nå har jeg brukt et år på å tone det i min naturlige hårfarge og endelig har jeg fått den tilbake. Det er jo tross alt den fargen som kler meg best uansett om den er kjedelig eller ikke!
Enig! Jeg farger heller ikke, til tross for at det dukker opp stadig flere sølvstriper. Jeg nærmer meg 40 og har bestemt meg for å bære både mine rynker og naturlige sølvstriper med stil :-) Så får jeg heller jobbe litt mer med de ekstra kiloene som spiser seg på med årene... Men ikke noe hysteri altså, en liten hemmelighetsfull mage, det skal man ha :-)
altså dere.. bare så det er klart, dette var ikke noe anti-farge-innlegg! :)
Wow!! Ære være den frisøren! Det slaget har jeg ikke møtt mange av, og jeg skjønner godt du har booka time der igjen!
En dyktig frisør som man føler seg vel hos, er like vanskelige å finne som de perfekte olabuksene. Det er hvertfall min erfaring :-)
Vet ikke riktig om jeg våger snakke höyt om dette, for jeg fortsatt sånn litt i sjokktilstand. Men, ok, jeg var en tur på byen i dag, og ble plutselig tilsnakket av en vilt fremmed person med masse kamera rundt halsen. (Og OBS: jeg var ikke alene, hadde Han med meg!). Han lurte på om han kunne få fotografere meg, for jeg hadde det flotteste håret han hadde sett, sa han. Altså, jeg er en sånn en som har vært temmelig mørk, har tidligere aldri farget håret, og har fått en del grå temmelig ujevnt fordelt de siste årene. Jeg har en veldig flink frisør som liksom får alt sammen til henge sammen, så jeg ser vel sånn litt gråblond-aktig ut. (som fru Storlien, kanskje :)). Litt striper i forskjellige nyanser gjør at jeg liksom ikke får noe skille når håret vokser. Jeg har ganske langt hår, synes ikke at man nødvendigvis er nødt til å klippe håret bare fordi man ikke er 27 lenger, og har liksom aldri lært å finne ut av dette med kort hår og frisyrer og sånt. Langt hår er enkelt, når det ikke henger løst går det å kvitte seg med det temporært i en hestehale, knute eller flette eller noe. Nåvel, det jeg skulle frem til er at litt farge brukt på rett sett er ikke alltid så dumt. Og jeg rødmer fortsatt litt. Det er ikke hver dag man blir fotografert av vilt fremmede herrer på byen. Litt gøy var det. :D
Tenk deg følgende situasjon: Du bor på en annen kant av landet enn der du kommer fra. Du blir henvist til en ny frisør fordi din faste er borte. Dere småprater litt, du vises til vasken, frisøren begynner å dusje håret ditt, og så sier han uten videre: "Nei, den dialekten du snakker, den har jeg i grunnen aldri likt." Jeg må innrømme at da ble selv en vanligvis snakkesalig dame stum. Imidlertid prøver man jo å være et høflig menneske, så frisøren ble gitt stikkord og muligheter til å kunne redde seg inn igjen, men den gang ei; han tok ingen hint og fortsatte å snakke om hvor fæl dialekt kunden hans hadde. Og så er man selvsagt for veloppdragen til å reise seg og bare gå, selv om man burde. Jo, det var sannelig en uforglemmelig opplevelse. Heldigvis er denne mannen ikke frisør i dag, og jeg har funnet en annen salong med flotte frisører som er både kreative og omsorgsfulle.
Med det samme jeg er "inne": Takk nok en gang for herlig blogg - jeg står ved alt det du fikk lest opp pr. telefon i formiddag. ;-)
I mange år har det å gå til frisøren nesten noe å grue seg til, fordi det jeg har fått høre med en gang jeg har satt meg i stolen er: du burde klippe deg oftere, lengden passer kanskje ikke til ansiktet ditt, du burde kommet og farget etterveksten tidligere; ja en stort sett negativ innstilling. Nå har jeg funnet en frisør med den samme innstillingen som din, og hun tjener jo masse penger på det for nå gleder jeg meg til å gå til frisøren og får lyst til å bruke de organiske produktene de har.
Å! Eg har angst for frisører på grunn av det spørsmålet. Eg liker hårfargen min, eg liker ikkje blond eller mørkere eller rødere, men når seier nei får eg et blikk som seier "det er eg som er eksperten her, trur du at du har peiling?". Og dette har resultert i at eg kanskje klarer å luske meg innom ein frisør kanskje ein gong i året og så rømmer eg og fortrenger opplevelsen og kjem aldri igjen. Til no har eg vore innom ein 9-10 frisører, møter eg ein slik som din kjem eg ikkje til å rømme meir. Så, kor har du funne denne frisøren som ikkje driv denne slags tortur?
Jeg har vært til flere forskjellige frisører i mange år,
men aldri blitt fornøyd. Har hatt langt hår helt til nå. Har både stripet det, stusset det og tatt permanent.
Men i det siste har det blitt veldig tørt og litt grått i tinningen, tynt og pistrete.
Fikk klar beskjed fra frisøren at det var pga at jeg alltid hadde håret i hestehale. Hun hadde nok rett i mitt tilfelle.
Den siste frisøren jeg var hos klipte det helt til nakken, Tok en hårkur og det var som jeg hadde fått et helt nytt hår!
Helt utrolig. Og plutselig var det mye krøller som dukket opp.
Fikk høre at jeg så mye friskere ut fra bekjente. Hyggelig:)
Kommer til å fortsette til denne frisøren. Så neste gang blir det litt toning der hvor håret er grått.
Gleder meg allerede!
Hehe, jeg fikk en gang beskjed fra en frisør om at den naturlige hårfargen min så ut som "en mislykket bleking", ikke veldig hyggelig å høre!
Hver gang jeg er hos frisøen får jeg høre: "Å herregud så tynt og fint hår du har!" En frisør på blindern presterte til å med å forklare meg at jeg har "babyhår", at jeg ikke har fått det beskyttende skjellaget som voksne får. Bleh. Dyrt er det óg.
Ja huff, vi har vel alle sittet i en frisørstol og bare hatt lyst til å forsvinne under jorda. Helt utrolig at de ikke tenker på hva de sier av og til...
Ære være min fantastiske frisør jeg har hatt de siste 4 årene. Hun gjør akkurat som jeg sier og hvis jeg ber henne foreslå noe nytt og jeg sier nei, så er det helt greit. Som jeg sier til henne, det er jo jeg som skal gå med dette håret hver dag, det må fungere for meg :) Det er hun helt enig i, takk og pris for henne :)
Jeg har faktisk også hatt en lignende opplevelse da jeg klippet meg på Blindern. Fikk inntrykk av at håret mitt var kjedelig, at jeg ville en kjedelig klipp, og jeg fikk et par lite hyggelige småkommentarer om hvor ofte jeg burde klippe håret og hvor slitt håret mitt var.
Jeg har ikke satt min fot der igjen. Jeg trives godt med klippen min. Håret skulle gjerne ha vært tykkere, men jeg liker det likevel.
Jeg visste det var lenge siden jeg hadde klipt det, men man trenger jo ikke få ubehagelige kommentarer på det likevel.
Jeg har nå gått til en annen salong, der jeg ble godt tatt imot, og håret mitt var visst ikke så ille som frisøren på Blindern hadde sagt. Hun forsøkte ikke selge i det hele tatt, noe jeg synes er behagelig (spesielt siden og jeg er ikke så veldig flink til å si nei...).
Slike frisører er topp!
eller som eg som oftast får høyre hos frisøren: Du ønskjer vel å strekke ut krøllane dine? Nei, det ønskjer eg ikkje. Det er ikkje alle som har som mål å sjå ut som Jennifer Aniston.
"Hvor ofte tar du hårkur?" sier hun skarpt når hun slipper håret mitt ut av strikket. Og jeg krymper meg og tenker at dette er verre enn "Bruker du tanntråd?" hos tannlegen. Og det er milevis med forskjell på å være hos tannlege og frisør. tannleger har rett til å moralisere.
Sist jeg var hos frisøren derimot, en liten salong på løkka, var det bare fryd og gammen og jeg følte meg smellpen når jeg var ferdig. Komplimenter på hårtype, og diskusjon til vi sammen fant ut hva som funker og hva jeg vil ha. Hurra!
ps: Og den var befriende fri for forslag om rettetang. Jeg liker krøllene mine. Ok?
Eg gr ut på ei sky kvar gong eg har vore hos min frisør, han skryt av mitt kommunefarga og fortel kor lenge han må jobbe for å få til akkurat den fargen... :D Om han meiner det i hjarta sitt veit eg ikkje, men eg tek det til meg, og nyt den timen hos han!
En god frisør er gull verdt! Særlig når man har kort hår og går til frisøren hver 5. uke. Det er et strev hver gang man flytter å finne en ny frisør, men nå er ihvertfall jeg veldig fornøyd. Det verste er de som ikke vil høre på det man sier om håret sitt - det beste er de som lytter skikkelig og som man dessuten kan prate ordentlig med. Jeg har en super en nå, og det betyr masse for selvtilliten.
PS Den beste frisørreplikken noen gang kom da jeg kom tilbake til Trondheim etter å ha bodd i London: "Er det mang frisøra i London, da?" Den er udødelig.
En annen bransje som fortjener litt pepper er "skjønnhetsfolket." Var innom Body Shop i Asker for å kjøpe ansiktsmaske. Og ekspeditrisen gransket meg og sa "Du har litt voksen hud. Hvor gammel er du - 40?" (Jeg er 35...) Jeg svarte at jeg synes det er utrolig uhøffelig å kommentere alder på den måten, og at jeg faktisk er 5 år yngre enn hun tror. Hennes kommentar var "Å - like gammel som meg da" mens hun fortsatte å anbefale maske. Vell. Jeg rettet ryggen, ble særdeles myrdende i blikket og hadde NO MERCY da hun fikk problemer med kasse-apparatet....
Hei alle, vi får tenke at det er godt ment :) Dette har hendt meg én gang i løpet av de 30 årene jeg har vært hos frisør, så statistisk sett er det nok ingen grunn til å starte en heksejakt :D
Da jeg var forlover og skulle betale dyyyrt for å bli sminket og frisert fikk jeg høre at jeg hadde de rareste øynene damen noen gang hadde sett, og at det nærmest var pokkers umulig å sminke dem i det hele tatt. Hun ropte på sin kollega: "kom og se på dette misfosteret" omtrent. Jeg har kanskje litt asiatisk-lignende øyeform, men føler meg da ganske normal likevel. Var en facinerende opplevelse.
Hurra for alle de flinke frisørene i verden! De gjør livene våre vakrere og enklere, og fortjener hvert øre.
Kan du røpe hvor du klipper deg?
En sånn frisør vil jeg og ha!
En gang da jeg var ganske nygift, var vi på hjemstedet mitt og jeg bestemte meg for å ta en klipp da det var billigere enn der vi bodde. Min kjente kjære frisørdame pludret i vei som hun pleide, men så sa hun at jeg så da frisk og fin ut! joda, jeg takket for det og un fortsatte å prate om alt mulig. Så plutselig spurte hun: Og når er det du har termin,da? Jeg ble helt paff...jeg er ingen sylfide, men jeg var ikke gravid!!
Kjenner meg så igjen i dette! En frisørlærlig fortalte meg for en tid siden at jeg hadde veldig gult skjær i håret, og at fargen ikke kledde meg. Jeg syns jeg kler min naturlige hårfarge, jeg, og drar ikke tilbake dit for å si det sånn.
Jeg synes det er utrolig frekt å si noe slikt! Det er ikke sikkert at man ønsker å farge håret, eller faktisk har råd til å gjøre så. Det er veldig dyrt med hårfarging hos frisør. Jeg farger håret selv, og jeg har alltid gjort så, og synes det er helt greit. Man får ikke like bra resultat som hos en frisør, men det er greit.
Jeg var på Adam og Eva for noen år tilbake og fikk en frisør som kommenterte dette. Hun synes ikke håret mitt så ut! For jeg begynte å få den berømte flystripa på toppen. Jeg svarer med at "joda, jeg farger håret selv, så det må nok tas snart, men jeg kan ikke gjøre det hos friøsr, fordi det koster skjorta med denne klippen" (som regel rundt 700-800kr på Adam og Eva). Trodde det skulle stoppe der, men, neida. Frisøren satt seg til å sukke og akke seg over håret mitt og komme med kommentarer som "usj, du burde da få farget det ordentlig", "tenk så fint det ville vært med noen striper" etc.
Klipper meg fortsatt hos Adam og Eva for det er de så flinke til, men aldri om jeg går tilbake til det hespetreet!
Her var det mange opplevelser jeg kjenner meg igjen i! Ikke alle frisører er like taktfulle, og ikke alle frisører har god smak eller er i stand til å lytte til sine kunder og gi dem en klipp som passer til hårtype, utseende og naturlige farger. Nå har jeg bodd i Bergen i nesten to år, og jeg har ennå ikke funnet en frisør jeg er fornøyd med.
Mitt veldig tynne, myke nordiske hår er jo en utfordring, og jeg prøver å finne en som lytter til hva jeg vet om hvordan forskjellige klipper fungerer på meg. Farging har jeg litt blandet forhold til, for det er flott i begynnelsen til fargen begynner å forsvinne og forferdelig i perioden når jeg igjen forsøker å finne tilbake til min egen, naturlige farge.
Legg inn en kommentar