Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
4 kommentarer:
Billie Holiday sin stemme er litt som "Mona Lisa" sitt ansikt. Du vet ikke helt om det byr på glede eller sorg. Det kommer an på hva man ser etter, kanskje?
Jeg har hørt "I´ll be seeing you" nesten fra barnsben av (Billie) og kjent langt inn at teksten handlet om lengsel og smerte og viseesaldrialdrialdri mer.
Francoise Hardy og Iggy Pop høres ut som en tur i parken -vi sees på hjørnet om ei uke. Alt er fryd.
Jeg måtte høre Billie Holiday sin tolkning én gang til. Det var da jeg ble usikker. Er det latter eller er det gråt i stemmen hennes? En ny opplevelse for meg!
Takk for delinga:-)
ja, det er vidt forskjellige tolkninger! Jeg tenker at Billie er melankolsk i sin tolkning, men kanskje ikke helt med gråt og oppgitthet heller - derimot en slags aksept, selvfølgelig en del sorg, men også et slags håp. Flere som vil tolke henne? :)
Hørt Vera Lynn sin?
Ja. Og Rickie Lee Jones sin. Og Jane Monheit sin. Og Etta James sin. Og Engelbert Humperdinck sin. Og Willie Nelson sin. Og Sarah Vaughan sin. Og Rod Stewart sin. Og Frank Sinatra sin. Og en hel haug andre - til og med Fun lovin' criminals :)
Legg inn en kommentar