Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
14 kommentarer:
Nostalgia som veien til sjelefred.
Leste Ina-bøkene omigjen for et par år siden. De hadde holdt seg mye bedre enn Anne fra Bjørkely (ihvertfall de siste Anne-bøkene var en skuffelse). Men jeg hadde ikke skjønt hvor like alle Ina-bøkene var, de er jo stort sett bygget over samme grunnplott, med et nytt kjærestepar (eller far-datter) i hver bok! Etter at Ina har ordnet opp, selvfølgelig.
Åh, Ina! Jeg tror jeg må finne igjen de når jeg kommer hjem til mamma til jul. Husker jeg lette land og strand rundt etter den ene jeg fortsatt mangler, men jeg fikk lest den til slutt da de hadde den på Hamar bibliotek. :)
Å Archie min kjære! :)
Ina på isen - er det der et lommetørkle med en brodert georgin spiller en avgjørende rolle? Tror jeg leste alle Ina-bøkene flere ganger.
Jeg visste ikke om noen andre jenter enn meg som leste Don Martin da jeg vokste opp.
Wine-fueles: Right on.
Dodofruen: Det kan nok hende!
Plysjhai: Jeg tror faktisk ikke vi manglet noen, derimot hadde vi to av den der de er i Afrika :D
Glamouringeniøren: Ja! :D Archie var konge.
Anonym: Ja, er det ikke det? Kom ikke så langt, men tror det var noe sånt!
Anonym: Det var ikke mange i mine trakter heller, men jeg ELSKET virkelig Don Martin. Kjøpte MAD hver gang + hans egne seriehefter og pugget tegnemåten hans.
Ina-bøkene, å, som jeg slukte dem! Med tre sønner, ingen døtre, er de blant bøkene som ikke er lest av egne barn. Men jeg kikker på de rene, hvite ryggene rett som det er og minnes hvor oppslukt jeg var. Har en stor hylle med fire generasjoners barnebøker på soverommet vårt. Ikke plass til dem ellers, selv om huset er stort. Og nedpakkede bøker er ikke noe stas!
Hørtes ut som det var flere Ina-kjennere her, så da kan jeg kanskje spørre om en ting jeg alltid lurte på:
Når Ina skal gifte seg med Ingolf, skal hun IKKE ha myrtekrans i håret. Assi spør henne hvorfor ikke, og Ina sier at det er den samme årsaken som hvorfor ikke Assi hadde det da HUN giftet seg. Og så smiler de, begge to, står det. Men jeg kjenner ikke tradisjonen! Hva betyr myrtekrans i håret på bruden? Og hva betyr det at hun IKKE har det? Antar at det ikke har noe med jomfruelighet å gjøre. Hehe, det skulle tatt seg ut!
Glamouringeniøren: Ja, den fine rekka av helt hvite bøker.. noen har fått gult plastomslag hos oss, det fenger ikke like mye! :D
Fruen: Spør her, de er glade for oppdrag! :)
Åh - jeg elsket Ina-bøkene! Tør ikke lese dem om igjen, for jeg er så redd for å bli skuffet! Fruen: Jeg husker godt det med myrtekransen, og jo, det hadde nok noe med jomfruelighet å gjøre (eller mangelen på sådan på bryllupsdagen...).
Åååh, Ina-bøkene, hvor mange ganger leste jeg dem tro? Var for gammel da de siste kom, men slukte dem likevel, for jeg måtte jo vite hvordan det gikk. Vi lærte en del om opera gjennom den lesingen! Ja, myrtekransen symboliserer jomfruelighet. MEN - så vidt jeg husker fra bryllupet i "Ina har ideer" hadde da Assi myrtekrans??? Selv om hun benekter det i siste bok? Tror jeg reagerte på det allerede da, men husker ikke om jeg fikk sjekket. Nå fikk jeg noe å gruble på idag også :-D
Tuppen og Lillemor - jeg har blader fra 1969 og oppover. Noen hele årganger. Det aller første jeg leste kjøpte jeg sommeren 1979. Det var et Lillemor-blad som het En, to, tre - trillinger.
Siden min bror drev en brukte-bøker-og-blader-sjappe i mange år fikk jeg fatt i mange, mange blader.
Da jeg ble litt eldre gikk jeg over på Hjerterevyen og så Romantikk.
Ikke akkurat høylitteratur, men det vekket i alle fall lesegleden.
Å, Ina! Jeg arvet en etter mamma, og trålte hver eneste bruktbokhandel jeg kom over i tenårene for å finne de andre. Nå er hele samlingen komplett, og med interrail på tapeten for neste sommer er det ikke fritt for at jeg går og tenker på kapittelet hvor riskornene i Ingolfs lomme skaffet dem hotellrom sammen. How the times have changed!
Legg inn en kommentar