Starring: En svært karismatisk og fremadstormende politiker, og fire kvinner - de fire fortellerne i boka - som er påvirket av han på hver sin måte. Mørke hemmeligheter avsløres etterhvert, leseren blir holdt for narr, karakterene lyver (but who can blame them).
Temaene er svært alvorlige - manipulasjon og systematisk nedbryting av andre mennesker, alkoholisme, vold mot kvinner - og Keyes har som vanlig gjort god research. Ikke minst fordi hun har opplevd noe av det selv. Å lese om alkoholisme fra en som har vært gjennom det, gjør det mye sterkere. Men hun klarer alltid å styre unna "onsdagsfilmen på TVNorge"-stilen, det er mer edgy og til tider humoristisk enn som så. Det er forøvrig vanskelig å omtale boka uten å gi spoilers.
Marian Keyes kan ikke sammenlignes med de overfladiske chick-lit-forfatterne. Dette er ikke "girl meets boy og shopper masse masse og blir happy" i det hele tatt, selv om omslagene ofte kan tyde på det med sine kruseduller og pastellfarger. Men det får forlaget ta på sin kappe, det er de som forsøker å selge henne som en easy-summer-beach-read-ukebladnovelle-forfatter. Hun har en annen (mer irsk?) humor enn de britiske, mer catholic guilt?, feminisme, og skriver mer troverdig og med varme. Det er vanskelig å plukke ut en favoritt blant bøkene hennes, jeg blander sammen flere av dem og det er lenge siden jeg leste størsteparten - men "Anybody out there" som jeg leste for et par år siden, klarte å gi meg et slag i magen på samme måte som første gang jeg så Star Wars og "I am your father"-scenen. Man tror så innbitt at ting er sånn-og-sånn, og plutselig tar historien en helt annen vending. Dette er Marian Keyes god på.
Temaene er svært alvorlige - manipulasjon og systematisk nedbryting av andre mennesker, alkoholisme, vold mot kvinner - og Keyes har som vanlig gjort god research. Ikke minst fordi hun har opplevd noe av det selv. Å lese om alkoholisme fra en som har vært gjennom det, gjør det mye sterkere. Men hun klarer alltid å styre unna "onsdagsfilmen på TVNorge"-stilen, det er mer edgy og til tider humoristisk enn som så. Det er forøvrig vanskelig å omtale boka uten å gi spoilers.
Marian Keyes kan ikke sammenlignes med de overfladiske chick-lit-forfatterne. Dette er ikke "girl meets boy og shopper masse masse og blir happy" i det hele tatt, selv om omslagene ofte kan tyde på det med sine kruseduller og pastellfarger. Men det får forlaget ta på sin kappe, det er de som forsøker å selge henne som en easy-summer-beach-read-ukebladnovelle-forfatter. Hun har en annen (mer irsk?) humor enn de britiske, mer catholic guilt?, feminisme, og skriver mer troverdig og med varme. Det er vanskelig å plukke ut en favoritt blant bøkene hennes, jeg blander sammen flere av dem og det er lenge siden jeg leste størsteparten - men "Anybody out there" som jeg leste for et par år siden, klarte å gi meg et slag i magen på samme måte som første gang jeg så Star Wars og "I am your father"-scenen. Man tror så innbitt at ting er sånn-og-sånn, og plutselig tar historien en helt annen vending. Dette er Marian Keyes god på.
9 kommentarer:
Hei. Jeg er enig med deg i at "Is there anybody out there" er en fin bok. Jeg ville bare advare alle om at Marian Keyes bør leses på engelsk - den norske utgaven av "is there anybody out there" avslører mye av plottet på baksiden av boka! (og oversettelsene er ikke alltid like bra språklig synes jeg).
Takk for en flott blogg som jeg leser regelmessig.
Jeg vil anbefale denne boka, This Charming Man :) Leste den for et par mnd siden (på engelsk) og syns den var veldig bra. Jeg er ikke like begeistra som Glamourbibliotekaren over Marian Keyes, for jeg syns hun ofte gjentar seg selv og at ei bok av henne lett oppleves som ei av de andre bøkene hennes, og mange av personene går igjen. Men denne skilte seg positivt ut. Jeg har noen innvendinger, men enig med du - den er langt mer enn airheaded chicklit!
Åja for all del - de må leses på engelsk!!
Jeg elsket This charming man og har lest den flere ganger. Men jeg er enig med anonym i at Keyes må leses på engelsk.
Og er det ikke hun som har skrevet Rachel's holiday også? Ser ut som en lettbeint jentebok det og, om festejenta som må innse at hun har et alkoholproblem - men den gjorde skikkelig inntrykk på meg, den. A good read:)
Til Elisabeth B: Jeg syns det er flott at mange av personene går igjen, syns det gir mer informasjon om historiene og reaksjonene rundt, jeg da. Ellers syns jeg de første bøkene var Marian Keyes var bedre enn de to-tre siste...
Kamillagorilla: Egentlig burde man jo lese den én gang til, i det minste, fordi man mot slutten av boka plutselig har en helt annen innsikt enn i begynnelsen... =aha-opplevelser i andre runde!
Mari: Det stemmer. Personlig erfaring der også, vil jeg tro!
Frøkna: Jeg er litt enig i at det er morsomt at personene går igjen - det var jo fire-fem søstre fra samme familie som fikk hver sin bok.
Jeg liker også Marian Keyes, selvsagt på engelsk, til min egen store forbauselse ;-) og "This charming man" var en sterk leseropplevelse. Typisk feil cover! Les også "Under the duvet", essaysamling.
Det tok meg lang tid før jeg leste Marian Keyes, men etter å ha lest Watermelon ble jeg helt frelst! Har lest alle og gleder meg til neste bok (Brightest Star in the Sky) selv uten å vite hva den handler om. Keyes har en måte å legge opp bøkene at når du tror du vet hvilken vei det går kommer det plutselig en ny vending og det ble ikke helt den boka du trodde det skulle være (særlig de siste 3). Dette gjør at selv om hun tas med i "chick lit" kategorien, er emnene og hvordan hun skriver om de på et annet nivå enn de andre som skriver i sjangeren.
Og selvfølgelig enig med alle at de må leses på engelsk (ispedd irsk slang, "feck" og "gardai") - men dette gjelder for alle bøker som orginalt er skrevet på engelsk syns jeg.
Takk for en flott blog :-)
Legg inn en kommentar