Hvis noen så en klissvåt person med rød leppestift, ingen paraply (og dessverre ingen katt), og et fårete smil vandre gjennom Oslos gater i ettermiddag, så er sannsynligheten stor for at det var meg. Med Salem Al Fakir på øret. Jeg blir så glad av regnet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
3 kommentarer:
Nå trodde jeg først du var ute og jaktet på en forfløyen katt, men innså at du var ute på hyggeligere tur. Regn er fint! Og ihvertfall når man er på vei hjem kan det være helt ok på en barnlig morsom måte å bli klissvåt.
Jeg har nettopp kommet ut av "værsjuk"-skapet. Det har vært en våt høst i vakre Trøndelag. Grrr... men mest -heldige du.
Fru Storlien: Jeg jakter alltid på katter :D Tvangskosing!
Anonym: :)
Legg inn en kommentar