onsdag, oktober 21, 2009

On The Road / Jack Kerouac. New York: Penguin Books, 1957. - 307 p.

Boka ble kjøpt i byen der Sal Paradise startet sine eventyrlige ferder - New York, nærmere bestemt på Shakespeare & Co i universitetsområdet ved Washington Square. (samme dag troppet jeg glad og fornøyd opp på NYC library for å se Kerouac-utstillingen, men møtte stengt dør. Og dagen etter reiste jeg hjem.)

Beat-generasjonen. Hvordan skriver man egentlig en omtale av denne boka... Det finnes allerede så mange analyser, avhandlinger, tolkninger, referanser, og man vil jo heller ikke røpe handlingen. Men den er virkelig roadtrip-fortellingen over alle roadtrip-fortellinger, fram og tilbake over kontinentet så snart man har noen dollar til overs. Den definerte en ny generasjon og dens frihetsfølelse i kjølvannet av andre verdenskrig, den peker på klasseskiller og fattigdom og eventyrlyst og en ekstrem evne til å leve i nuet - samtidig som den er et evig jag etter noe uvisst og en manglende evne til å slå seg til ro. Eller en flukt fra et økende press om konformisme. Dette gjelder særlig Dean Moriarty. Jeg har litt vondt av Dean Moriarty. En hyperaktiv og intens glede over å møte nye mennesker og høre om deres liv, se nye steder, oppleve nye ting - jeg kan levende se han for meg der han hopper opp og ned i pur entusiasme med et lykkelig og strålende gapesmil, og hvor stum og paralysert han blir av å møte et stort idol, selveste George Shearing. Hvordan han med innlevelse kan fortelle lange historier om helt dagligdagse ting, og hvordan han krever at vennene skal gjøre det samme. Og hvordan det første han gjør når han har fått skilsmisse fra kone nr 2 er å gifte seg med kone nr 3, for så å forlate henne straks til fordel for kone nr 2 igjen. På hver sin side av kontinentet. Men letingen etter faren sin, som sikkert er en stor del av det som driver han, gir ikke resultater. Og han vandrer videre, mens Sal etablerer seg i New York og blir aldri Deans nabo.

Biler stjeles over en lav sko, det samme med bensin, kvinner beundres, rusmidler nytes, jazzen likeså - jazz definerer til og med tidsperioder her. Hendelser finner sted mellom Charlie Parkers "Ornithology" og en Miles Davis-periode.

Dette er ei bok man burde lese om igjen straks man er ferdig, bare for å få med seg mer. Det er mange navn og personer å forholde seg til. Og som sagt, det er så ufattelig mange referanser* til både Kerouac og boka i andre bøker, i filmer og musikk, at man i allefall bør kjenne til den. Men aller helst lese den. For den gjør inntrykk, den fanger en, man er ikke lenger helt den samme når man legger den fra seg etter å ha lest siste side. Anbefales herved.


*=I Gilmore Girls, tv-serien i vår tid med antagelig flest (pr episode) referanser-i-full-fart-i-en-endeløs-strøm til både populærkultur, klassisk litteratur og historiske hendelser i en salig blanding, nevnes Kerouac allerede i første scene av første episode i første sesong.

10 kommentarer:

Leila sa...

Nå fanget du interessen min:-) Er dette en bok man bør lese på originalspråket? Eller var det bare tilfeldig at du valgte det over en norsk oversettelse?

Glamourbibliotekaren sa...

Jeg foretrekker som regel å lese engelske bøker på originalspråket. Jeg leser mange på norsk også, men klassikere som denne + alle Vonneguts bøker og lignende, kjøper og leser jeg stort sett på originalspråket dersom jeg har muligheten. Jeg kjøper dem ofte i utlandet også, så da sier det seg selv :)

Jenny B sa...

Jag läste boken som tonåring och blev förundrad och litet oroad av den här energin och livsviljan som ju inte alltid riktades rätt. Du sammanfattar handlingen väl, och jag tror att det är bra att läsa boken som vuxen, med egna erfarenheter att jämföra med. Jag känner att jag vill läsa om boken för att dels tänka igenom handlingen med litet distans men också känna de intensiva upplevelserna som männen ändå hade. Tack för recensionen!

Kaisa sa...

Tenker stadig at jeg må skaffe meg denne og lese den, og nå får jeg lyst igjen. :)

Har du forresten sett http://bokelskere.no ? Opprettet av André Nesse og Tore Renberg. Oppdaget den gjennom Twitter i dag, og synes det ser spennende ut.

Glamourbibliotekaren sa...

Jenny B: Det er nok helt klart en bok man bør ha levd mer enn femten år for å få noe ut av :) Les den igjen!

Kaisa: Ja! Har lagt til bøker jevnt og trutt utover sensommeren/høsten der. Har de åpnet for alle nå, eller er det en invite-only-betaversjon fremdeles?

wine-fueled narcissism sa...

Gilmore Girls er kanskje noe av det mest slitsomme programmet på tv nå til dags. Kanskje bare slått av Singing Bee. :D

Kaisa sa...

Det er fremdeles beta-versjon, men den er åpen. Så jeg har regisrert meg. (Samme brukernavn som her.) Holder på å bli kjent med nettstedet og å legge inn nye bøker.

Skolebibliotekaren sa...

Denne boka blir mitt selskap til helga, hvis jeg klarer å vente helt til da. Lånte den med meg hjem etter jobb i dag og gleder meg til å lese den:)

k sa...

denne har stått i hylla mi altfor lenge og jeg skjønner at det er på tide å ta den frem-takk for inspirasjonen!

Glamourbibliotekaren sa...

Les i vei, folkens! :)

Populære innlegg