Hvite vegger og hvite skapdører og hvite gardiner; det kan bli litt kaldt hvis man ikke bryter det opp med noe. Men som vanlig - jeg vil ikke henge opp noe bare for at veggen ikke skal være tom; det må være noe vi virkelig vil ha på veggen. Valget var svært enkelt da vi kom over dette fine bildet på et loppemarked i høst: et svart-hvitt-portrett av en pen hund. Tatt hos fotografen og sirlig rammet inn. Et kjært familiemedlem hos noen - ikke vet vi hvem han var eller hvor han bodde, men nå henger han på soveromsveggen vår og gjør oss glade og trygge. 
boff.
8 kommentarer:
Så nydelig :)
Det er noe av det jeg elsker med loppemarked - at det man finner der har en historie og et tidligere liv.
Trygt og koselig med Passopp over sengen. Han var en elsket hund, helt klart! Godt dere tok ham med hjem til dere slik at han kunne fortsette å passe på noen!
Ida Victoria: Ja, også er det ofte litt unikt fordi det ikke står tjuefem helt identiske ting ved siden av!
Anonym: Ja, også har han så fint blikk!
Artig bilde! Og det minner om en liten artikkel en historiker-venninne har skrevet
"En savnet puddel som ”kikkert” til 1802"
http://www.forskning.no/blog/hutchison/225391
Herlig blikk og Passopp var en fint navn synes jeg, kanskje han burde døpes til det :)
Ajajajajaj boff ajajajajaj boff ajajajajaj boff boff ajajajajaj boff:-)
Kaisa: Morsomt! Særlig Sognsvann-sekvensen :D
Glamouringeniøren: Han ser absolutt ut som en Passopp!
Anonym: :)
Så engelsk! på en måte.
Legg inn en kommentar