lørdag, januar 30, 2010

100 år



I dag er det 100 år siden min fine farmor ble født. En klok, raus og varm dame med stor humor og liten selvhøytidelighet, som alltid hadde tid til sine barnebarn. Farmor sydde kjoler til meg, gammeldagse nattkjoler i småblomstret flanell med høyt liv og puffermer, sommerkjoler, og minst like mange til dokkene mine. Og hun kjøpte lekebiler til meg når jeg var syk.

Hun døde for snart 12 år siden. Jeg savner henne veldig, derfor er det fint å ha noen av tingene hennes rundt seg. Kaffekoppen. Lampa. Sengeteppet hun heklet til meg. Skapet. Duker. Bilder på veggen. Den fine broderte puta. Håndvesker. Julepynten. Tallerknene. Gjesteboka. Fotoalbum.

En melodi hun var veldig glad i, er Médidation fra Massenets opera Thaïs. Gratulerer med dagen, fine farmor!






12 kommentarer:

Smilla sa...

Synes du ligner henne! Bestemødre er fine. Min mormor døde for fire uker siden, og ville blitt 93 i morgen.

Glamourbibliotekaren sa...

Takk :) Hun sa alltid at jeg hadde arvet hennes hår og øyenbryn. Man kommer aldri over sorgen når man mister bestemødre. Men det er litt fint også, for da er de alltid med en.

Katrine sa...

Min syvogethalvtåring mistet mormor da hun var fem, og noe av det beste hun vet er å ha på seg noe som mormor har strikket eller sydd.

Nylig ønsket hun seg et lite bord på rommet som hun kunne tegne og perle og sånt ved, og så fikk hun overta mormors lille skrivebord. Da ble hun rørt og målløs.

Det er en sorg for meg at hun fikk så kort tid med mormor, men en glede at forholdet dere likevel er med henne videre.

Ragnhild sa...

Det ser i alle fall ut til at du har mange gode minne om henne, og det er jo veldig fint!

Sjølv opplevde eg aldri farmor og farfar, for dei døydde før eg blei fødd. Har alltid sakna det å kjenna dei. Besta og besten (morssida) døydde då eg var 10 og 11 år, men det er utruleg kor mykje eg hugsar frå tida med dei. Besteforeldre er fantastisk å ha! Og eg er veldig glad for at foreldra mine blir besteforeldre for første gong om 4,5 månad;-)

Hurra for farmor 100 år!

HH sa...

Rørende innlegg. Er sikker på at hun smiler til deg fra himmelen. Snufs..

Glamourbibliotekaren sa...

Katrine: Jeg forstår din datter utmerket :)

Ragnhild: Hurra for foreldrene dine! :)

HH: Helt klart :) Hun er med.

Katrine sa...

PS. Og hurra for din farmor og deg!

Anonym sa...

Hurra for farmoren din, og for alle andre farmødre, døde og levende! De har lett for å komme litt i skyggen av mormødrene, men det er ingen grunn til det!

Jeg har varme, gode minner om min egen kjære farmor som døde da jeg var i tenårene. Det var f eks hun som lærte meg å strikke, og som sammen med tanten min sørget for at jeg hadde gatas mest velutstyrte dokkevogn med vakre vatterte tepper, dukkeputevar med innfelte blonder og dynetrekk i morsomme mønstre. Alt egenprodusert. Min kjære Lotte-dokke hadde til og med håndsydd svart duffelcoat med gule bånd til kalde høstdager - med matchende hatt til - takket være en fingernem og tålmodig farmor. Dette var favorittleker i alle år. Kjære, kjære farmor..

Glamourbibliotekaren sa...

Katrine: Takk :)

Anonym: Høres ut som min dokkevogn :D Farmor sydde "huset på prærien"-kjoler og kyser til meg og søstrene mine, har bilder et eller annet sted..

studentmamma28 sa...

Så nydelig;) og så godt å tenke på hvilke spor hun har lagt igjen i deg, at du husker henne så godt som du gjør! håper jeg selv kan gjøre like uslettelig inntrykk, når den tid kommer ;)

Kaisa sa...

Koselig hedring av farmor! Min farmor er fremdeles her, og er en fantastisk fin dame som har lært meg masse. Både mormor og morfar døde før jeg ble født, og før mamma fylte 20, så hun har nesten vært både farmor og mormor.

wine-fueled narcissism sa...

Så fint innlegg. Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver, det er godt å ha noen jordiske minner fra de som forlater oss. :) Jeg brukte min avdøde farmors hvite jakke senest i går.