Vonnegut regnet selv denne boken fra 1965 som en av hans beste, og på mange måter er den også blant de alvorligste. Temaene er rikdom, grådighet, humanisme, kjærlighet. Rosewater-slekten er styrtrik, og for at de skal slippe å betale så mye skatt, blir en stiftelse opprettet av senator Lister A. Rosewater, familiens overhode. Et advokatfirma i New York styrer det hele, og sønnen Eliot får utbetalt en stor sum hvert år. Eliot bryr seg dog ikke så mye om penger, og vil helst bruke dem på å hjelpe mennesker som ikke har det så bra. Eliot elsker alle, og lytter til alle som ringer han med sine problemer. Og gir dem penger. Eliot elsker også sin far, som forakter Eliot. En av advokatene som er involvert, finner ut at det finnes en gren av slekten på Rhode Island som egentlig har krav på penger. Han ser en sjanse til å tjene ekstra penger ved å sette disse to grenene opp mot hverandre. Men for at Rhode Island-slekten skal vinne fram, må de bevise at Eliot Rosewater er gal.
Det er herlig å lese om Eliots tanker, og hans imøtekommende og kjærlige opptreden mot de som kontakter han. Det er i sterk kontrast til hans kapitalist-far, som hater alle mennesker som ikke kan jobbe for å tjene sine egne penger.
Vonneguts gjennomgangsfigur Kilgore Trout dukker opp for første gang i denne boka, både som forfatter av bøker og i egen person. Han blir til og med et slags karaktervitne for Eliot Rosewater.
2 kommentarer:
Fantastisk herlig bok - og ganske trist om jeg husker riktig?
Jeg hørte denne på lydbok mens jeg busset frem og tilbake til jobb i fjor vinter. Slutten er aldeles strålende :)
Legg inn en kommentar