En ferskenfarget novemberkaktus i februar.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
5 kommentarer:
Nydelige farge på blomstene! Jeg har en kjempemessig gammel jule- og påskekaktus, som pleier å blomster i begynnelsen av november - og noen ganger litt ved påsketider. Men i år hadde jeg vært så dum å flytte den, så da streiket kaktusen, ingen blomster før jul:-( Nesten som den har personlighet. Moral: aldri flytt en gammel kaktusvenn:-)
Kjempefin farge ja! Minner meg om rosebuskene i hagen vi hadde sist vi var i Roma. :)
Jeg vet ikke hva jeg gjør galt, men her hjemme visner både kaktur og tulipaner nesten i det samme jeg bærer de over dørstokken. Det skal godt gjøres å ta livet av en kaktus, har jeg hørt.
Frydefull blomstring som kommer uten at man kan forvente det! Det er noe særskilt med novemberkaktuser som blomstrer flere ganger i året. Man føler seg beæret! Selv flyttet jeg to eksemplarer jeg egentlig hadde gitt opp (ja, man kan ta livet av kaktus også, ved komplett neglisjering over lang tid) til et vindu som vender mot nord. Har gitt dem en skvett vann i ny og ne og nå blomstrer de med skjønne, hvitrosa blomster. Peoner, derimot, ute i hagen, er de blomstene som straffer meg mest når jeg flytter dem. Det gjør jeg ikke én gang til. En romantiker som meg synes det er trist å se blomster som virkelig sørger..
Jeg opplever at jo mer jeg glemmer å vanne disse novemberkaktusene, jo finere blomstrer de. De to på jobben får både farris, vann og te.
Jeg tror problemet med min kaktus kom av at jeg flyttet den fra et nordvindu, hvor den trives, men fyller svært godt opp, til et vestvindu. Nå troner den i nordvinduet igjen, og jeg håper på noen knopper til påske!
Legg inn en kommentar