søndag, februar 14, 2010

Salamanderkrigen / Karel Capek ; oversatt av Dagny Gjerdrum. - Oslo : Gyldendal, 2000. - 231 s.

Hva skjer når en kaptein og kynisk businessmann oppdager en helt ny hær av arbeidskraft under vannet? Intelligente salamandre? Jo, han temmer dem, lærer dem å bruke verktøy og etterhvert våpen, lærer dem å snakke, de formerer seg og blir til milliarder på bare få år, tar utdannelse og blir siviliserte, bygger sine egne byer og områder, forholdet mellom menneskene og salamandrene blir mer og mer betent - og verden har et problem.

Denne romanen ble første gang utgitt i 1936, "skrevet med den nazistiske trussel i tankene" (fra omslaget). Jeg tror man kan trekke paralleller til de fleste totalitære regimer, til kolonialiseringen, fascismen, segregering, alt som tar utgangspunkt i raser. En interessant bok, og til tider ganske ekkel. Og morsom.

Salamandrenes kunst&kultursyn kan forøvrig minne om holdninger vi kjenner til i vår tid også:
La gå at de ikke har noen kunst: De er i allfall ikke betynget av idiotiske idealer, inntørkede tradisjoner og hele dette morkne, kjedelige skolemestertullet som kalles poesi, musikk, arkitektur, filosofi og det hele - kultur, senile ord som får det til å vende seg i oss.
Istedet skapte de sin egen musikk. Den tritoniske. Altså tretonemusikk. (= Melodier bestående av tre toner, slike vi spilte i blokkfløyteundervisningen i tredjeklasse.)

1 kommentar:

Formgivingsfag sa...

Denne boka leste jeg for noen år siden, en slags sprø surrealisme og realisme samtidig. Likte den veldig godt!

Populære innlegg