Denne romanen ble første gang utgitt i 1936, "skrevet med den nazistiske trussel i tankene" (fra omslaget). Jeg tror man kan trekke paralleller til de fleste totalitære regimer, til kolonialiseringen, fascismen, segregering, alt som tar utgangspunkt i raser. En interessant bok, og til tider ganske ekkel. Og morsom.
Salamandrenes kunst&kultursyn kan forøvrig minne om holdninger vi kjenner til i vår tid også:
La gå at de ikke har noen kunst: De er i allfall ikke betynget av idiotiske idealer, inntørkede tradisjoner og hele dette morkne, kjedelige skolemestertullet som kalles poesi, musikk, arkitektur, filosofi og det hele - kultur, senile ord som får det til å vende seg i oss.Istedet skapte de sin egen musikk. Den tritoniske. Altså tretonemusikk. (= Melodier bestående av tre toner, slike vi spilte i blokkfløyteundervisningen i tredjeklasse.)
1 kommentar:
Denne boka leste jeg for noen år siden, en slags sprø surrealisme og realisme samtidig. Likte den veldig godt!
Legg inn en kommentar