Hvilken juvel av ei bok!! Hvordan kan jeg ha glemt denne? Den var jo overalt i en periode på 90tallet!? Den har vitterligen stått i bokhylla mi i 11 år, siden jeg fikk den bokklubben. Helt urørt. Kanskje fordi den er så liten, med litt anonym rygg. Den har gjemt seg mellom høyere og tjukkere bøker.
Jeg antar mange av dere har lest den, men allikevel: Hele boka er en korrespondanse mellom en kvinne i New York og en britisk antikvariat-innehaver hun henvender seg til for å få tak i bøker som er vanskelig å oppdrive i USA. Hennes tone: personlig, sarkastisk, humoristisk. Hans tone: formell, vennlig, høflig - og etterhvert litt mer personlig. Hun er straks på fornavn med han, skjeller han ut fordi han er treig, gir han kallenavn, roper med store bokstaver - han våger seg etterhvert til å kalle henne Helene. Hans kone og medarbeidere blir også engasjert i brevskrivingen, da de gjerne vil takke Helene for at hun stadig sender dem mat og forsyninger (rasjoneringstilstander i England på den tiden).
Dette er en bok man ler høyt av. Ikke bare av å lese hennes brev til han, med alle de friske ytringene, bokønskene og anklagene, men også ved å lese hans svar til henne på brev vi ikke har lest - og hvordan det kommer fram av hans høflige tone hva hun har skrevet til han (som jo er noe mindre høflig).
På Wikipedia finnes det en liste over hvilke bøker hun bestilte fra antikvariatet i London i løpet av disse tjue årene. Med unntak av Jane Austen, som han fikk henne hekta på, er det stort sett memoarer og historiske bøker. For Helene er av den meningen at fortellinger er kjedelige, og å lese om personer som ikke har levd, er bare bortkastet tid. Når hun sier det, er det morsomt, men vanligvis er dette noe av det dummeste jeg hører. "Hvorfor lese noe som aldri har hendt, som noen bare har funnet på i hodet sitt, når det finnes så mye spennende å lese om i virkeligheten?" er en gjenganger jeg har hørt mye oppgjennom åra.
Vel. Jeg orker ikke engang begynne å svare på det. Jeg blir bare irritert.
Les denne boka!! Det er gjort på en times tid.
Jeg antar mange av dere har lest den, men allikevel: Hele boka er en korrespondanse mellom en kvinne i New York og en britisk antikvariat-innehaver hun henvender seg til for å få tak i bøker som er vanskelig å oppdrive i USA. Hennes tone: personlig, sarkastisk, humoristisk. Hans tone: formell, vennlig, høflig - og etterhvert litt mer personlig. Hun er straks på fornavn med han, skjeller han ut fordi han er treig, gir han kallenavn, roper med store bokstaver - han våger seg etterhvert til å kalle henne Helene. Hans kone og medarbeidere blir også engasjert i brevskrivingen, da de gjerne vil takke Helene for at hun stadig sender dem mat og forsyninger (rasjoneringstilstander i England på den tiden).
Dette er en bok man ler høyt av. Ikke bare av å lese hennes brev til han, med alle de friske ytringene, bokønskene og anklagene, men også ved å lese hans svar til henne på brev vi ikke har lest - og hvordan det kommer fram av hans høflige tone hva hun har skrevet til han (som jo er noe mindre høflig).
På Wikipedia finnes det en liste over hvilke bøker hun bestilte fra antikvariatet i London i løpet av disse tjue årene. Med unntak av Jane Austen, som han fikk henne hekta på, er det stort sett memoarer og historiske bøker. For Helene er av den meningen at fortellinger er kjedelige, og å lese om personer som ikke har levd, er bare bortkastet tid. Når hun sier det, er det morsomt, men vanligvis er dette noe av det dummeste jeg hører. "Hvorfor lese noe som aldri har hendt, som noen bare har funnet på i hodet sitt, når det finnes så mye spennende å lese om i virkeligheten?" er en gjenganger jeg har hørt mye oppgjennom åra.
Vel. Jeg orker ikke engang begynne å svare på det. Jeg blir bare irritert.
Les denne boka!! Det er gjort på en times tid.
17 kommentarer:
Jeg har lest boka to ganger: Både oversatt og på orginalspråket. Vil på det sterkeste anbefale å lese den på orginalspråket!
Ellers signerer jeg vel bare anbefalingen om å lese den. En virkelig perle!
Helt enig; det er en perle av en bok. Jeg leste den første gang i fjor, og ble lei meg for at jeg ikke hadde oppdaget den før. Jeg anbefaler også The Duchess of Bloomsbury Street, der Helene omsider drar til London.
I tillegg vil jeg anbefale Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai av Mary Ann Schaffer. Det er også en fin og hjertevarm etterkrigstidbok bestående av brev.
ja det her er vel fine boka si det!
Man bør nok helt klart lese den på engelsk, selv om jeg syntes oversettelsen var veldig ok - men jeg tok til stadighet meg selv i å gjette hvilke ord og uttrykk ble brukt i originalen.
Jeg har ikke lest boka men jeg husker jeg likte filmen godt.
Tack för tipset! Den här boken vill jag absolut läsa. Jag lägger titeln på minnet!
Helt klart en stor, liten bok, og en av mine dsiderte favoritter. Har også lest noen andre bøker av Helene Hanff og da jeg holdt på med det på slutten av 80- og tidlig 90-tall, måtte jeg nesten oppføre meg som Helene Hanff selv for å få tak i dem. Ble i allefall veldig god venn med både biblioteket og den lokale bokhandler som måtte lete på mye microfische for å finne frem til mine forespørsler.
Har selvfølgelig trålet Charing Cross road i London for å finne frem til antikvariatets sted (nå dessverre kun en gullforgylt plate på veggen)... Mon tro hvor i New York hun bodde egentlig?
Fortsatt god sommer! :)
Herlig liten bok og fin film. Blitt noen år siden jeg leste den. Mulig den er verdt å taes fram igjen?
Arne & Jenny: Les den! Det er så mye morsomme uttrykk. Helst på engelsk, da.
Glamoursjefen: Hun bodde såvidt jeg kan huske på East 72nd street, hvilket er én gate over der Holly Golightly bor i Breakfast at Tiffany's. Carrie i SATC bor også på East 72nd. Noe sier meg at alle tre hadde rent-controlled leiligheter - for området i seg selv er jo veldig flott :)
Maren: Definitivt! Hengekøyebok!
Jeg har også lest boken! Stemmer med i lovprisningen, dette er virkelig en bok for bokelskere!
den er nå kjøpt og betalt på bokklubben.no, 48kr var ingen ublu pris! jeg gleder meg, takk for tips!
(dessverre hadde de den bare på norsk der, men jeg er en trofast kunde..)
Og finnes som ebok også!
http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2007090304049#&struct=DIV108
håper linken funker nå da!
(Selv om kjøpesystemet er litt fjasete. Fint å kunne prøvelese de første sidene uansett da :-)
Takk for tipset! Jeg er i gang med lesingen nå, men det er noe jeg lurer på om du kan hjelpe meg med: Hva betyr FPD? Denne forkortelsen dukker opp flere ganger , og jeg skjønner ikke hva det kan bety. Google var ikke til hjelp...
Ja, dette var den norske utgaven altså..
Frank Percy Doel - antikvariat-innehaveren! :)
Aha! Takk:)
Legg inn en kommentar