torsdag, september 16, 2010
Diamantplassen / Mercè Rodoreda ; oversatt fra katalansk av Kjell Risvik. - Oslo : Gyldendal, 2009. - 206 s.
Den spanske borgerkrigen er sentral i denne boka, fattigdommen den førte med seg, ulykkelig ekteskap med en mann med psykopatiske trekk - men hovedpersonen Nàtalia har en helt spesiell fortellerstemme som gjør romanen nesten litt drømmende til tross for elendigheten. Hun er ikke naiv, men kanskje litt fremmedgjort og distansert, og samtidig godtroende. Detaljerte beskrivelser av interiører og hager viser tydelig forskjellen mellom fattig og rik. Gjentagelser av enkelte ord og setninger setter også en stemning, som en strøm av tanker hvor noen flyr hit og dit mens andre kverner rundt og rundt. En til tider litt deprimerende og sørgelig bok, men fin også - og verdt å lese.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
1 kommentar:
Denne leste jeg da den første gang ble utgitt på norsk tilbake på 80-tallet, den har ufortjent gått i den store glemmeboka mi.. Nå husker jeg den med glede - takk! :o)
Legg inn en kommentar