Jeg kommer stadig tilbake til denne perlen fra Prefab Sprout fra fjorårets album "Let there be music". Og jeg, som vanligvis glemmer å høre på tekster når jeg hører på musikk, blir helt rørt av denne - og nikker samtykkende i alt han sier. Dette er et Gesamtkunstwerk; melodi, harmonier, tekst, vakker stemme og fin produksjon smeltet sammen i en høyere enhet. Og den er fin å søke trøst i når man frykter en forflatning i holdningen til musikk og kultur i dette landet.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
6 kommentarer:
Takk! En herlig "Oppkvikker"
Nydelig!
Dette var nok ikke helt "my cup of tea". Smaken er forskjellig;)
Å - dette er bare en av mine desiderte favoritter! Har sikkert spilt den hundrevis av ganger.... og går aldri lei.
"..man frykter en forflatning i holdningen til musikk og kultur i dette landet". Kan du utdype dette litt?
Tja, et eksempel kan jo være norske medier med tabloidaviser og kjendisoppslag, radiokanaler med bare et par tusen låter i omløp, eller andelen sendetid realityserier og annen dau underholdning får på tv sammenlignet med kultur- og musikkprogrammer. For eksempel. Men mye mer også.
Legg inn en kommentar