Den store norske beatromanen. Jeg-personen reiser langt inn i Sahara og lever som eneboer. Jeg har, med unntak av hos Tolstoj, aldri lest maken til billedlige stemningsbeskrivelser. Jeg puster sand inn i nesa og håret er fullt av tørr varm ørkenvind.
«Vi andre, vi utstøtte, vi reiser omkring på planeten for å finne et eller annet som kan fylle tomheten og ensomheten vi føler inne i oss. Vi suges opp av det ukjente fordi vi har forkastet alle konvensjoner og godkjente livspremisser som falske og ubrukelige.»
MÅ leses!
5 kommentarer:
"Det var da Per Ole Bjønnes gikk på folkehøyskole i 1974-75, og ble fascinert av Axel Jensens "Ikaros"-bok, at han fant ut at et bryllup i ørkenen måtte være den ultimate kjærlighetsopplevelsen."
http://www.gjengangeren.no/nyheter/asgardstrandspar-hos-tore-stromoy-1.5944474
oi!
Takk for tipset!
Jeg digger bokkubben!
Takk for denne påminnelsen!
Synne: Jeg digger disse bokklubb-bøkene fra 60- og 70-tallet! Det var så mange klassikere! Loppemarkedene er fulle av dem, og jeg dras mot dem som en magnet.
Glamourlektoren: Bare hyggelig!
Legg inn en kommentar