Poulenc hilser til Mozart i åpningen av andresatsen i sin konsert for to klaverer og orkester i d-moll. Enkelt og grasiøst og nesten litt wienerklassisk, før han er innom senromantikk og litt av hvert. Det vakreste er den fallende skalasekvensen med "sukkene" der strykerne drar til. Og tenk, den ble komponert i 1932.
(Pascal Rogé og Sylviane Deferne spiller piano, og Charles Dutoit dirigerer Philharmonia Orchestra)
4 kommentarer:
Oj, denne tror jeg faktisk ikke at jeg har hørt, selv om jeg var nokså betatt av Poulenc en periode, etter å ha sunget hans "Quatre Motets pour un temps de Noel" på en nyttårskonsert. De er forresten helt fantastisk vakre! :) Takk for tipset!
Smøring for sjelen :-)
Nydelig kveldsmusikk, tusen takk!
Wine-fueled narcissisim: Han har skrevet så mye vakkert..
Fies notiser: Enig.
Eli: Værsågod!
Legg inn en kommentar