En science fiction-roman av Vonnegut fra 1976, paperback, kjøpt på Bookthugnation i Williamsburg, Brooklyn. Første opplag.
Dette er egentlig selvbiografien til Dr. Wilbur Daffodil-11 Swain, senere president i USA (men på et tidspunkt der hver stat har sin egen konge/jarl/greve og verden halvveis har gått under). Wilbur og tvillingsøsteren Eliza ble født som mindre pene barn, nærmest monstre (eller to meter høye neanderthalere), noe som førte til at de ble regnet for å være svært tilbakestående og dermed stuet vekk i en mansion på et øde sted kun omgitt av pleiere. Men sammen er hjernene deres ekstremt utviklet, de er mer intelligente enn noen – så lenge de er sammen. I det ene øyeblikket sikler de og kommer med uforståelige lyder (de synes det er komfortabelt å få pleie), i det andre øyeblikket skriver de en kritikk mot Darwins evolusjonsteori.
Som vanlig lanserer Vonnegut interessante idéer – som at alle mennesker i landet får utdelt et mellomnavn, som forener mennesker på kryss og tvers av grenser. Wilbur selv heter Daffodil-11, hvilket gjør han i familie med alle andre som heter Daffodil. På den måten er ingen mennesker ensomme, selv om verden har kollapset inntil en viss grad. Man forplikter seg til å ta seg av navn-slektningene sine, vanne plantene deres, anbefale dem gode tannleger, sende brev for dem, besøke dem på sykehuset osv. Er man lei av sin egen familie, kan man vandre videre og oppsøke sine navn-slektninger.
Morsom lesning som vanlig. Vonnegut er min helt.
7 kommentarer:
nei, her melder jeg meg litt ut. Dette høres merkelig ut,
jeg tror jeg velger annen lektyre selvom det sjelden er lurt å være forutinntatt. Men: rosemandeltreet er i jorden, sommerblomster og krydderurter har fått plass i egnede krukker og lavendelen som med vilje er kjøpt i små utgaver skal få vokse seg store og sterke i blomsterbedet. Regnet kom som bestilt. God søndag!
Det gledet meg å pakke ut bøkene i bokhylla i går og se hvor stor del som ble dedikert til Vonnegut.
Denne står derimot ikke der, men er nå lagt til i ønskelisten på amazon. Bruker den som huskeliste også :)
Er denne boka oversatt til norsk? Hva er norsk tittel?
Tonemor: I lige måde!
Glamouringeniøren: Han var en mester!
Paradisia: Det tror jeg ikke. Jeg anbefaler uansett å lese Vonnegut på engelsk, det er nok mye som ikke så lett lar seg oversette uten å miste noe.
Jeg liker desverre ikke å lese på engelsk, men takk for tips om interesant forfatter/bok. Norske forlag bør komme på banen og lynkjapt oversette denne ...!
Jeg lurer på jeg har skrevet om det før her, men Kurt Vonnegut er årsaken til at jeg aldri leser engelsk i oversettelse. Den dagen jeg var ferdig på gymnaset, bestemte jeg meg for at jeg måtte holde engelsken ved like, så jeg gikk på bokhandelen og kjøpte Welcome to the Monkeyhouse, av Kurt Vonnegut. Siden har jeg lest alt, tror jeg. Og den dagen han døde, gråt jeg...
Vet ikke hva en imac-skjerm innebærer, men selv er jeg svært fornøyd med en nett laptop på mitt store, gode skatoll av eldre årgang, og en skriver på et nabobord. Regninger får jeg foreløpig på papir, og dem samler jeg etter hvert med en klesklype i tre og legger på en av de koselige hyllene i skatollet. Når den etterlengtede lønningsdagen kommer, betaler jeg alt i klesklypa, sparer eller nedbetaler så det svir - og setter regningene med påskrift "OK" (og hvilken konto samt dagens dato) inn i ringpermer med skilleark. Har tema-ringpermer i hylle i umiddelbar nærhet, merket "Abonnementer" og "Aviser, tidsskrifter, noter og bøker" osv.. Håpløst gammeldags i vår elektroniske verden, men funker for meg. Kan lett gjenfinne, og det gir meg en god følelse av kontroll å bruke hullemaskin og arkivere en betalt regning. Jeg betaler stort sett regninger bare én gang i måneden - det går som regel greit. Og arkiverer dem med én gang i ringpermene. Jeg er IKKE et ordensmenneske, men bestemte meg for å bli det for halvannet år siden - i hvert fall når det gjelder regninger. Bedre økonomi, bedre nerver og en hyggelig skrivepult er resultatet, så er fornøyd med akkurat disse rutinene som kan kanskje kan inspirere andre rotehoder - ikke nødvendigvis ditt, Glamourbibliotekar, for har ikke bibliotekarer kontroll i bunnen der vi andre har kaos, da..?
Legg inn en kommentar