Jeg så en avisoverskrift en dag. Nordmenn vil ha luksus på bryllupsreise. Jeg leste ikke saken, men så et bilde av en viss hotellpamp og hans kone. Jeg begynte å tenke litt omkring det, hvor fin vår reise var, hvor lite overdådig og luksuspreget den var (i tradisjonell betydning av ordet), og hvor fornøyde vi var med nettopp det. Vi ville ikke ha tjenere som plukket klærne våre opp fra gulvet, eller bo i bungalower på kunstige øyer i et oljepengeparadis. Vi ville ha noe ekte, der vi følte oss hjemme, og som oss selv.
Vår bryllupsreise er nok den beste ferien noensinne. Målet var å slappe helt av etter en hektisk periode, helst litt tilbaketrukket - og en gammel drøm gikk i oppfyllelse da vi fant vårt sted: Et lite gult steinhus i en ås i Toscana, med en tilhørende liten olivenlund og utsikt over dalen. Utsikten ser dere på bildet over. 
Huset var akkurat passe stort for to, kanskje femti kvadrat, og det var ingen dører bortsett fra til badet. Et stort gammelt spisebord i mørkt tre hadde hedersplassen. I stua var det bokhyller fulle av bøker, og et digert gammelt mørkebrunt skap. Det skjulte en platespiller, samt et hundretalls plater med klassisk musikk. Vi åpnet vinduene på vidt gap om morgenen, og satt ute og spiste frokost mens Puccini-arier ljomet utover dalen - bare få kilometer unna der Puccini ble født, og der han levde som voksen.
Med huset fulgte også to-tre sosiale og glade katter som holdt oss med selskap, særlig i kveldssola når vi satt og leste på trappa.
På høyden ved oss lå en liten landsby; Castelvecchio. Derfra gikk det en svingete vei nedover, og der den møtte landeveien til Lucca, lå en bitteliten pub. Den var landsbyens eneste serveringssted, faktisk eneste forretning overhodet. Ingen snakket engelsk. En kopp te kostet mindre enn en euro. De hadde en liten tv, og sammen med alle landsbyens innbyggere var vi vitne til at Italia slo Frankrike i VM-finalen i fotball. Jeg har aldri i mitt liv sett lignende jubel!
En liten spontantur til Firenze tok vi også. Michelangelo, Botticelli og Caravaggio ble studert, og vi overnattet på en liten bed&breakfast i en bygård der klesvasken hang på snorer fra vinduene. Togstasjonen i Lucca er forøvrig en av de fineste jeg har sett. 
En kveld dro vi til nabobyen Lucca for å høre nettopp Puccinis arier bli framført i kirken der han ble døpt. Men først spiste vi på kaféen på bildet. 
Puccini i Torre del Lago, hvor han bodde som voksen. 
Viareggio, nærmeste badeby, ca tre mil unna. Art Nouveau og Art Deco og eldre hus om hverandre, en ekletisk by arkitekturmessig sett. Vi var glade for å dyppe oss i Middelhavet. 
Glamourgemalens ben med olivenlund og utsikt i bakgrunnen får symbolisere den totale avslapning. 
Og om kvelden satt vi ute og så på en rød måne. En liten grå rev tasset rundt oss. Vi hadde all verdens tid, vi hadde ikke internett eller tv, vi så ikke på klokka, ingen stilte krav til oss, vi hadde ingenting vi måtte gjøre, vi brukte lang tid på å lage mat av ferske råvarer, vi leste flere bøker, og vi satt ute om kvelden og tente lys og drømte om hus med hage hjemme i Norge. Og vi lo mye. Jeg kan ikke tenke meg en bedre bryllupsreise for oss to.
Man behøver slett ikke å bli ruinert av å dra på bryllupsreise. Det er sikkert deilig å være på en tropisk øy med hvite strender, absolutt, men ikke alle har råd til det. Vi var heldige - vårt begrensede reisebudsjett holdt akkurat til det vi virkelig ønsket oss. Jeg kan tenke meg det finnes like mange bryllupsreisedrømmer som det finnes brudepar. Ethvert par må finne sin måte og sitt sted. (Og man kan selvfølgelig definere luksus som man vil - så etter vår definisjon var jo vår reise luksuriøs i den forstand at den dekket nettopp de behovene vi hadde.)
Natta etter at jeg så den nevnte avisoverskriften, drømte jeg at huset vi leide var jevnet med jorda og erstattet med en motorvei (!). Da jeg googlet følgende morgen så jeg at huset nå er solgt og ikke til leie lenger. Men vi vil alltid tenke på det som litt vårt.
23 kommentarer:
Enig! Me var på biltur til Valdres der me gjekk på fjelltur. Rett etterpå reiste me til Tyskland på eit års utveksling og det er i bunn og grunn del av bryllaupsreisa dèt og. I det minste likar eg å tru det, då bryllaupsgåvene står uoppakka heime med flyttelasset vårt. :)
For en fantastisk bryllupsreise! Så deilig og avslappende og fritt
Takk for at du viser at det finnes mange ulike type drømmer! Jeg blir en smule provosert når jeg hører damer uttale seg på vegne av alle, allá "dette er bryllupet eller kjolen alle jenter har drømt om siden de var små"... Jeg har aldri sett for meg et bryllup eller en kjole, det har i allefall ikke vært en del av min livsdrøm...
Forøvrig - hvordan fant dere dette huset? (Les: hvordan komme i kontakt med sære hus, uten strøm og med stor ro?)
Lektorspire: Fjelltur høres fint ut!
Jacta est alia: Ja, det var virkelig deilig.
Silje student: Alle jenter drømmer visst om å være prinsesse for en dag, har jeg hørt rykter om. Det er en sannhet med kraftige modifikasjoner isåfall :) Vi fant huset via en eller annen utleier. (Obs! Vi hadde strøm altså! Ikke noe sært med huset! Det var i god stand og relativt nylig oppusset.)
Nydelig!
Det ser virkelig helt perfekt ut i mine øyne <3
Utrolig herlig at dere fant en bryllupsreise som passet dere perfekt. Det gjorde vi også. Vi startet i Roma med et påfølgende cruise i Middelhavet med besøk til steder som Pompeii, Ephesus og Athen. Perfekt. Luksus var det, men det er mange måter å oppleve luksus på. Det mest luksuriøse var å sitte med mannen min på balkongen vår og se utover fullmånen som speilet seg i havet med hvert vårt glass vin. Lykke. :)
Anonym: :)
Maren: Det var det også!
Lindalux: Det høres ut som en kjempefin tur. Den slags luksus kan jeg gjerne bli med på!
Det viktigste med en bryllupsreise må jo være å kose seg og å feire hverandre, og det betyr naturlig nok forskjellige ting for alle. Jeg kjenner meg veldig lite igjen i hele bryllupssirkuset, egentlig. Så sjarmerende bilder, og for en ekte og inspirerende måte å gjøre det på!
Synne: Nettopp, det er så viktig å gjøre det man liker best selv, og ikke henge seg opp i hva man "bør" gjøre. Jeg styrte bevisst unna brudemagasiner og -nettsteder, for de presenterte en verden jeg ikke kjente meg igjen i. Stressende greier.
Ja, hvem er de egentlig, disse nordmennene som det hele tiden refereres til på avisenes livsstilssider? Vi som har kulturell kapital i massevis (men begrenset med penger), vi kan finne andre og for oss bedre reisemål og nyte "simple living" uten å skamme oss. Men de som ikke har hverken kulturell kapital eller penger, de tror dessverre at "alle" nå må reise på luksus all inclusive-ferier, på cruise med barna (knfr Aftenposten i helgen)og så videre. Det er trist at det luksusforbrukerne gjør, blir en slags mal for det gode liv for dem som ikke har sjangs til en slik livsstil. Møter jevnlig ungdom under barnevernet som har helt urealistiske forestillinger om hva en normal ferie skal være og koste. "Noen" skrur hele tiden til skruen i media og ellers, og jeg funderer mye på hvordan jeg kan formidle at man er minst like lykkelig (tror jeg) om man legger lista litt lavere.
Jeg er så enig!
Det er viktig å gjøre det som er riktig for seg.
Man kan lure på hvorfor folk er så opptatt av konsturerte ferieparadiser. Jeg siterer min gode venninne "Det er flotte bilder av Mauritius, men gurimalla så kjedelig det er når man har slappet av i et par dager". Hun syns bryllupsreisen ble for passiv, for der fantes ikke noe form for kunst og kultur.
Vi hadde også en fantastisk bryllupsreise til Italia. Helt perfekt for oss. Vi leide en liten bil, besøkte flere hyggelige byer vi hadde lest om på forhånd. Reiste etter en liten rute vi hadde skisset opp på forhånd. Vi besøkte kirker, deilige restauranter og cafeer, gikk i parker, leste, solte oss og pratet med lokale, herlige mennesker!
Anbefales!
Beste hilsen fra Solveig
For et nydelig innlegg ;) de siste linjene lød nesten som fra en roman..
Du kan virkelig få sagt det! Og gjort det... :D Herlig!
I kjærlighetens navn, amen! Dét er hva som teller. Jepp, luksus er et tøyelig begrep. Vår bryllupsreise gikk til et gammelt fiskevær på Namdalskysten, og vi hadde solskinns- og speltbrødsdager:-) som jeg våger å påstå ville overgått mye av det man kan velge å la være å lese om i pressen. Din bryllupsreise, kjære glamourbibliotekar, går også rett hjem hos meg. Elsker de omtalte italienske steder. Og Puccini.
Jeg synes det både ser og høres ut som den perfekt bryllupsreise. Så aldeles fortryllende og romantisk ut!
Vi kom oss aldri på bryllupsreise,det er vel i seg sjøl et kulturelt press å skulle ha vært på en slik? men: må innrømme at reisen til Toscana ser fristende - og luksuriøs - ut! Sikkert deilig minner å ta vare på :)
Herlig innlegg! (Og Toscana er jo faktisk en av mine favorittsteder...) Jeg har ofte lurt litt på dette selv når jeg leser slike artikler. Trodde en stund at det var meg som begynte å bli gammel fordi jeg synes det meste var mer nøkternt før. Min bryllupsreise gikk forresten til et beskjedent pensjonat i Danmark og vi tok tog og båt hele veien fordi vi ikke hadde bil eller råd til å fly.
Jeg synes det er viktig å stoppe opp og sette pris på de enkle gledene i livet - og det er jo nettopp det du gjør her i denne bloggen. Og det er derfor jeg er fast leser av den...
Så deilig å lese!
Ah - Lucca, der er det deilig, der :-) Fint å gå tur på bymuren og spise bruscetta med tomat på piazzaen etterpå.... Sukkkkk :-)
Kanskje er jeg veldig hormonell om dagen, eller så var denne bloggposten meget vakkert skrevet. Jeg fikk i hvert fall tårer i øynene av den. Så det blir min glamoureffekt, i tillegg til lårkort kjole, relativt nyklippet hår og verdenskrig kjekkeste mann når vi skal på date om en time. Mon tro om vi ikke skal drikke litt italiensk prosecco på veien. Ble inspirert.
God helg frøken!
Og iphonen skrev selvsagt verdenskrig istedet for kun verdens. Sånn går det med stavekontroll... Haha.
Glamourlektoren: Ja, det der er tankevekkende greier. Hadde penger betydd veldig mye for meg, hadde jeg vel aldri blitt bibliotekar, når jeg tenker meg om :) Nei, man må finne lykken i noe annet enn pengestatus altså.
Solveig: Høres veldig koselig ut! Hils mannen!
Hilde: Hehe, jo takk. :)
Bringebær: Takk! :) Ja, det var herlig.
Sol: Det høres også ut som en fin bryllupsreise!
Eirin: Det passet i allefall oss veldig bra!
Stella: Ja, det kan sikkert føles som et press det også. Det er veldig mange som ikke har anledning til å reise etter bryllupet, av forskjellige årsaker. For oss ble det årets sommerferie det året.
Glamoursjefen: Man må stoppe opp og kjenne etter, rett og slett. Tog til pensjonat i Danmark høres KJEMPEkoselig ut!
Britt Åse: Ja.. et herlig sted. Lengter veldig tilbake!
Smilla: Du må ta verdenskrigsmannen din til alters og stikke til Italia fortest mulig!
Det er hyggelig å se at man er like lykkelig uten å følge ferdig uttenkte oppskrifter på bryllup og påfølgende turer. Et år etter at vi hadde reist bort for å gifte oss, og også etter diverse etterpåfeiringer var gjennomført på en måte vi ønsket, dro vi til Sør-Øst-Asia på en lenge etterlengtet ryggsekktur. Dette har gitt oss mange felles referanser, og i vår fant vi igjen min detaljerte reiseblogg i papirformat, en lilla, linjert bok kjøpt i Chinatown i Kuching, Borneo. Denne byen var startpunktet for vår reise i tosomhet der vi så alt med like nye øyne; natur, kultur og mennesker vi møtte underveis. En reise vi husker med glede.
Legg inn en kommentar