Hitchcocks "Vertigo". Virkemidlene hans er tidløse. Nærbildene og musikken og blikkene. James Stewart og Kim Novak, absolutt verdt å se!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l... -
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til... -
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m... -
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
2 kommentarer:
Åh, jeg elsker Vertigo, og Hitchcock generelt. For en visjonær. Jeg fikk en sånn stor, svart samleboks til bursdagen min i fjor, og den inneholder nesten alle filmene hans. Jeg har fortsatt ikke sett alle, men jeg gleder meg alltid til å sjekke ut en ny. Snacks!
Samme her. Jeg blir redd bare jeg tenker på kidnapperdamen i Mannen som visste for mye.
Legg inn en kommentar