søndag, august 14, 2011

How to be alone


Filmskaperen Andrea Dorfman har laget denne fine videoen, hvor poet/singer/songwriter Tanya Davis framfører sitt eget dikt "How to be alone".

Noen liker å være alene, og kjeder seg aldri i eget selskap. Andre frykter det å være alene, og har alltid mobiltelefonen i umiddelbar nærhet som en livbøye. Og mange er midt i mellom et sted, litt av begge deler, alt til sin tid.

Jeg liker å være alene og har vært mye alene - både i oppveksten og som voksen (min kjæreste jobber ofte på kveldstid). Jeg liker også å være sammen med andre. Det ene utelukker absolutt ikke det andre, tvertimot. Poenget er at begge deler kan være veldig fint.

(Men å gå på kino alene, eller ikke minst å gå på konsert alene, er for min del alltid å foretrekke framfor å gå sammen med noen som ikke er så fan av filmen/bandet/musikken som det jeg er. Aldri om en medkonsertgjenger skal få trampe min konsertopplevelse ned i søla. Da er det mye, mye bedre å gå alene, og få være i fred med sine tanker. Derimot går jeg svært gjerne med noen som er fans, eller åpne for nye inntrykk)

Kaféer regnes kanskje aller mest som et møtepunkt, man møtes og tar en kaffe - men å gå på kafé alene kan være veldig hyggelig, lese en bok, se på mennesker, bare være inne i sitt eget hode midt blant folk. Og tenk bare på muséer - gå i sitt eget tempo, ikke bli stressa av at noen venter og er utålmodige. Andre ganger vil man naturligvis dele opplevelser med noen, det er jo hyggelig å ha selskap! Jeg har mange gode venner, og all tid jeg tilbringer sammen med dem, er den beste kvalitetstid. Og det ville jeg på ingen måte være foruten. Poenget er at man ikke skal frykte det å være alene i blant, og jeg tror nok det er mange som trenger litt trening.

Som Tanya Davis sier - i hodet sitt er man uansett alene, så man kan like gjerne bli venn med seg selv. Se videoen over, hun er klok og inspirerende.

Ser jeg en av dere sitte alene på en benk og strikke en dag, kommer jeg bort og slår av en prat.

15 kommentarer:

Anonym sa...

Denne var helt fantastisk! Takk :)

Glamourbibliotekaren sa...

Ja, den er fin!

Synne sa...

Så søt video!

Jeg elsker å være alene, og trives veldig godt i mitt eget selskap, og slik har det alltid vært. Man må finne balansen for ikke å bli sett på som en raring, men jeg vil også mye heller oppleve en film/konsert alene enn i selskap med noen som ikke bryr seg.

Noen mener visst at "alene" og "ensom" er det samme, men de to trenger ikke ha noe med hverandre å gjøre, spør du meg!

Glamourbibliotekaren sa...

Nei, de som sidestiller alene med ensom, må i allefall være livredd for å være alene. De kan umulig ha vært det!

Silje sa...

Nydelig film! Likte uttrykket det ga med de morsomme illustrasjonene! Helt enig - ensom og alene er definitivt ikke det samme! Det handler vel om den subjektive opplevelsen, ergo kan man også være ensom om man ikke er alene? Kanskje handler det også om følelsen av et valg? Jeg husker at da jeg var liten kunne jeg gå på rommet å tegne i stedet, og jeg husker det som nydelige stunder, kanskje fordi jeg valgte det? - Nå begynte jeg å glede meg til høsten; med mer innetid, både alene og sammen med andre...

Silje sa...

tegne istedet for å være i familiesamlinger, skulle det stå :-)

glamouringeniøren sa...

Flott video! Og veldig godt sagt. Kjenner flere som er livredde for å være alene og det synes jeg er trist. Tristere enn at de tror at jeg er ensom bare fordi jeg tilbringer mye tid alene.

Hvis man ikke kan være venn med seg selv, men kan man da være venner med?

Anita sa...

Alenetid er helt stråleende, og noe jeg er avhengig av. Koser meg i mitt eget selskap :)

S sa...

Og jeg som gift trebarnsmamma i full jobb sliter med alt for liten tid til å være alene... Har i grunnen ofte tenkt på det når glamourbibliotekaren referer til små glimt av stille-/alenetid. Selv om jeg savner tid for meg selv, så betyr det ikke at jeg ville valgt bort det livet jeg har nå. Men jeg er i en livsfase som ikke gir så veldig mye rom for dette, og tidvis så savner jeg det.

Stine Arkeologine sa...

Fint dikt og utrolig søt film! Jeg tenker av og til at å leve med seg selv er som et livslangt ekteskap (uten muligheter for skilsmisse..). Den tanken ramler som regel ned i hodet når jeg blir litt oppgitt over eller lei av meg selv. Men det er en god påminnelse om hvor viktig det er å sette pris på den en er, og sitt eget selskap!

Ragnhild sa...

Rett og slett nydeleg! Takk!

Anonym sa...

Blir så glad av slike innlegg som dette! Det er så ulikt fra det vi vanligvis presenteres for i mediahverdagen. Takk :)

demie sa...

jeg pleide å gå alene på kino eller på konsert i Athen. mange år siden. nå her i Norge det hender jeg går på kaffe alene men jeg MÅ ha me meg en bok! den filmen er bare så fint!

Glamourbibliotekaren sa...

Hyggelig at dere lar dere inspirere! :)

maanebarnet sa...

Denne var så vakker at jeg bare måtte dele den i bloggen min. Jeg er mye alene (med en mann som er på jobb i havet fire uker i slengen blir det jo sånn), og må si meg enig i at alene og ensom er to helt forskjellige greier. For, jeg trives godt i mitt eget selskap, der jeg kan pusle med "mine greier",men føler meg skjeldent ensom. Alt til sin tid. Man trives godt i sosiale sammenhenger, og blomster i eget selskap;).