Herregud, for et talent hun hadde. Whitney gruset alle de andre popdivaene i sin generasjon, ingen av dem kan måle seg med hennes klang, innlevelse og ekthet.
Det er så sørgelig at stemmen hennes er borte, at hun sannsynligvis aldri kommer seg opp igjen, og når jeg hører på refrenget til "All the man that I need" blir øynene fylt av tårer.
(Visste dere forresten at han som skrev denne låta, Michael Gore, også skrev "Out here on my own" fra Fame?)
5 kommentarer:
Takk for et hyggelig gjenhør! For en gudinne..
Det er ikke mange nå til dags som kan måle seg med denne stemmeprakten!
Jeg er fremdeles kjempefan av Whitney! Så henne live i fjor, og selv om ikke stemmen hennes er som den en gang var det likevel stort å se henne live!
Det kan jeg tenke meg. Lykkelig er den som så henne for tjue år siden også!
Mamma og jeg og The Bodyguard. Gyldne tider. Også CD´en med soundtracket! Spilt igjen og igjen.
Legg inn en kommentar