lørdag, januar 07, 2012

Farvel til jula

I går kveld spiste vi opp siste rest av julekaker.



Vi tente på verdens minste hellige tre kongers-lys. 
Og med det tror jeg jula kanskje er over for denne gang.



I dag tidlig, akkompagnert av siste del av juleoratoriet (som er skrevet for denne helga), og med kongerøkelse på full guffe og dansk julete i koppen, begynte jeg å pakke forsiktig ned fine gamle arvede julekuler...



 
...halmstjerner og juletrekurver med engler på... 




 ...snøkulepluto...




...og Johann Sebastian, Wilhelm Friedemann og Carl Philipp Emanuel Bach. (Det vil si; Johann Sebastian får naturligvis bli igjen) 


Nå skal treet stå på verandaen en stund, for det er så fint å se ut på en snøkledt gran. Dessuten hopper fuglene lykkelig rundt på greinene.


8 kommentarer:

Ine sa...

Så fint å ta et ordentlig farvel med jula!

Eli sa...

Juletreet vårt var så å si uten nåler etter å ha tatt av all pynten i går.Derfor ble det brent, gren for gren, på peisen.
Trivelig når det kan settes ut. Nå kan du tre eventuelle tiloversblevne smultringer på grenene til stor fryd for våre flyvende venner!

Synne sa...

Vår julepynt er også på vei ut, og det er litt trist, men jeg liker også å gjøre det litt ordentlig, og gleder meg allerede litt til neste gang julen melder sin ankomst! Fortsatt god helg!

Glamourbibliotekaren sa...

Ine: Ja, det må til!

Eli: God idé! Må bare bake smultringer først...

Synne: Under 11 måneder igjen!

fru winther sa...

Jeg har også snøkledd fuglegran på stående ute. Og jeg blir så full av nostalgi når jeg ser juletrekulene dine, det er akkurat sånne mine besteforeldre hadde. Håper jeg får arve dem, for de bringer fine minner om glede,ro,kjærlighet og forventning.

Anonym sa...

Fint å ta ordentlig farvel med jula! Kose seg med rester og brenne ned julelys - og pakke pynten omhyggelig ned. Moren min skriver et lite brev til seg selv om smått og stort i forhold til denne julen - og legger i esken med kjøkkenets julegardiner. Så leser hun det når året er gått og reflekterer over hva som har skjedd siden sist. Jeg begynner å forstå henne veldig godt! Hvem vet hvordan livet er om et år? Det gjelder ikke å tenke for mye på det, men å forgylle dagen i dag og tenke på alt man er takknemlig for! Jeg elsker min gamle julepynt etter besteforeldre og fra barndomshjemmet, og det er alltid vemodig å pakke alt ned. Men deilig å klargjøre huset for lysere tider, tross alt! Glamourlektoren

Glamourbibliotekaren sa...

Fru Winther: Ja, de er så fine!!

Glamourlektoren: Det gjør min mor også! Hvert eneste år, helt fra hun var nygift tror jeg. Morsomt å lese!

Anonym sa...

Så rart - og hyggelig - at mødrene våre har samme tradisjon med nyttårsbrev til seg selv når julen pakkes ned! Glamourlektoren