Alice Munro skriver så levende. Hennes kvinneskikkelser er kloke og interessante, noen er naive og overfladiske, flere er livserfarne. Alle er de uforglemmelige, og deres historier er vakre, tragiske, tankevekkende. Flere av novellene finner sted omkring midten av 1900-tallet, noen før, noen senere, og noen har et tidsspenn på førti år. Alt hender i Canada, fortrinnsvis i landlige settinger - eller på reise. Naturbeskrivelsene hennes er noe for seg selv. Jeg har aldri vært i Canada, men jeg har klare bilder i hodet av hvordan det ser ut der disse hovedpersonene lever.
Det er dessuten et slør av noe ufortalt over historiene, en slags dis. Vi vet ikke alt, og vi får heller ikke vite alt. Det er novellens vesen, komprimert som den er, og det behersker Alice Munro så til de grader.
Jeg brukte mer tid enn normalt på denne boka, fordi jeg ville lese hver novelle i sin helhet uten avbrudd. Jeg kan gjerne tenke meg å lese den igjen.
3 kommentarer:
Jeg lest en novelle av Alice Munro i fjor og den var helt fantastisk! Av en eller annen grunn har jeg hatt en liten fordom mot noveller men den damen viste meg virkelig at man kan fortelle og beskrive godt selv i korte historier.
Det gav meg lyst til å lese mer Munro :)
Ønsker deg et riktig godt nytt år!
Takk i lige måde!
Ååååå, kos deg! Alice Munro er uovertruffen. Og hun har skrevet så mye, det er det som er så fint. Leser alt jeg kommer over.
Kan for øvrig anbefale novellene til Lorrie Moore, de er også strålende.
Legg inn en kommentar