Tittelen på boka er forfatterens fødselsdag. Han er hovedperson i historien, eller i allefall er det en forfatter ved navn Dag Solstad som er hovedperson. Kanskje er det fiksjon, det vet man jo ikke. Forfattere har all makt til å lure leseren. Sant eller ikke; vi får høre om barndom, forholdet til faren som døde da Solstad var liten, hjembyen dit han reiser hjem for å møte de gamle skolekameratene (men uten å finne festen før det er for sent), samt begynnelsen på en reise til Berlin - livet i ventehallen på Fornebu og det hele - og ikke minst; essay-aktige beretninger betraktninger om Berlin før og etter murens fall, hvordan byen er som hovedstad, kjente gater og bygninger og hva forfatteren liker med denne litt spesielle metropolen.
Detaljene og funderingene er i kjent Solstad-stil, og går rett hjem hos meg. Og digresjoner får plass i uendelige fotnoter.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Husker dere denne ? Vi kjører igjen. Heng dere på. Kopier følgende: *Dagens leppestift/lipgloss: *Dagens duft (parfyme/lotion/sham...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Musikken som ble brukt i Sommeren på Mirabelløya har gjort et uslettelig inntrykk på min generasjon, og mange har blitt kjent med Erik Sati...
-
God morgen kjære venner! Hvordan går det med dere? Jeg har akkurat kommet inn etter dagens første trilletur, med ferskente i koppen o...
-
Nå er det over et år siden forrige selvangivelse. Det er på tide med en ny runde med totalt uinteressant info! Her er punktene: D...
3 kommentarer:
Solstad leste historien sin i radioen, om da han ikke fant klassefesten sin i Sandefjord. Det er noe av det mest fornøyelige jeg har hørt noen gang.
Utrolig spennende og konfliktfylt roman - på det indre plan - som alltid hos Solstad. Denne elsker eller hater man. Jeg tilhører dem som synes den er genial. Solstad overrasker på en eller annen måte alltid.
PS I virkeligheten var han visst på den festen..
Hehe, han var på høyskolen min og fortalte om denne boka. Han sa at noen av klassekameratene hans reagerte med å si "Jammen du var jo der?". Tror han synes det var morsomt å få "lure" noen :)
Legg inn en kommentar