Kjære Glamourbibliotekar,
Jeg er litt i limbo innredningsmessig, flytta ut av kollektiv og inn i egen ny leilighet for et halvår siden men har liksom ikke funnet "roen". Jeg surfer etter fine innredningsblogger, kjøper magasiner for altfor mye penger, men alt jeg ser er så ryddig og stylet og uten personlige eiendeler. Hvor gjør man av alle tingene sine som man vil ha framme? Hvordan innreder man når man er praktisk talt blakk? Har du noen inspirerende ord til meg? Eller kan du si noe om hvordan du tenker? Hva vil du kalle din stil? Jeg liker det jeg ser i interiør-kategorien din.
Hilsen nybakt gjeldsslave.
Hei, og gratulerer med ny leilighet! Det er en deilig følelse å eie noe eget!
Jeg vil egentlig ikke kalle min stil noe som helst, det er ikke en konkret stil som har et navn, det er bare sånn som det har blitt - et sammensurium av ting vi liker. For andre kan det hende det ser ut som en stil, men jeg aner ikke hva den i såfall burde kalles. Vi har samlet med oss møbler og utstyr i mange år, helt siden studietiden, og primært er det arvegods eller fra loppemarkeder. Jeg har mange tekopper og den slags, elsker små fløtemugger og serveringsfat, og lar flere av dem stå framme i åpne hyller. På den måten husker jeg å bruke dem også. Vi har mange ting i vårt hus, men de er i bruk - det er ikke mye som er kun til pynt, og det er viktig å huske på når man har begrenset plass i allefall. Ikke fyll opp med ting som aldri brukes, som samler støv og bare står der og tar plass. Ellers liker vi jo å finne fine møbler på loppemarkeder, selv om vi akkurat nå ikke har plass til mer. Og jeg liker dem som de er, jeg er ikke så glad i å pusse opp gamle saker (med mindre de er helt falleferdige da, og trenger å repareres). Jeg liker flammebjørk og lignende treverk og synes tretti-førti-femtitallsmøbler ofte mister særpreg og estetikk om man maler dem.
Det som forbauset meg var at da vi flyttet fra 58 kvadrat på Sagene til et hus i en hage for tre år siden, behøvde vi ikke å kjøpe noe nytt bortsett fra en hylle til platespilleren og et skap til porselen. Vi klarte altså å fylle et helt hus med det vi allerede hadde - eller fikk i løpet av den sommeren, som f.eks. gjesteromssengene (mormors gamle) og et skrivebord fra fabrikken i Sverige der min svogers far jobbet i mange år (fatter ikke hvordan vi fikk plass til alt sammen før). Hvis du har foreldre eller besteforeldre med roteloft/kjellere, ta en liten skattejakt der og spør om det er noe du kan overta. Mange er glade for å bli kvitt saker. Sjekk finn.no sine "gi bort"-annonser. Vær målbevisst på loppis, planlegg hva du trenger og kjøp bare det du virkelig vil ha, så slipper du å fylle boden med sånt som bare er halvveis fint.
Stemningsskapere i en leilighet kan f.eks. være små lamper her og der, masse bøker selvfølgelig, vevde gulvmatter (rett og slett filleryer), potteplanter, å bytte gardiner nå og da, små vaser med blomster på bordene. Og for meg personlig - arvegods fra bestemødre, slik at man føler at de ikke er borte men derimot veldig veldig nære. Affeksjonsverdi betyr mye for meg. Minner fra reiser er også koselig å ha framme.
Det morsomste er når vi har besøk av noen som virkelig ikke viser særlig interesse for innredning eller lignende, og de ser seg rundt i stua og spontant utbryter "så koselig dere har det her!" - da føler jeg virkelig at vi har skapt et hjem hvor folk trives.
Lykke til, bare ta tiden til hjelp! Man må bruke litt tid på å bo seg inn et sted. Ikke la deg stresse av perfeksjonen som vises i blader og blogger, jeg skal love deg at det ikke ser ut sånn hver dag hos dem heller.
mvh Glamourbibliotekaren
