søndag, oktober 20, 2013

What I loved / Siri Hustvedt. - London : Sceptre, 2003. - 367 p.


"What I loved" er kanskje Siri Hustvedts aller mest kjente bok, og gjerne den mange begynner med når de skal lese hennes bøker. For meg var den en av de få romanene hennes jeg ikke hadde lest, så det var jammen på tide. En bok der handlingen foregår på Manhattan, i kunst- og universitetsmiljøer for noen tiår siden, er et veldig bra utgangspunkt. I tillegg er det en slags thriller, den er til tider ganske mørk og uhyggelig - på hennes vis - og samtidig dypt fascinerende. Full av karakterer, noen mer sympatiske enn andre. Jeg brukte lang tid på den, for sidene er så mettet - man kan ikke lese den i full fart. Jeg leste siste side og la den fra meg kl. halv tre natt til i går, og er overrasket over at jeg ikke drømte om den. 

Jeg liker hennes karakterers vinkling på ting, som da hovedpersonen Leo og hans lille sønn snakker om hvordan man ser verden fra sitt ståsted - og kommer fram til at "The place where I am is missing from my view."

Eller når den aldrende Leo helt mot slutten sier "Every story we tell about ourselves can only be told in the past tense. It winds backward from where we now stand, no longer the actors in the story but its spectators who have chosen to speak." 

Og naturligvis - jeg elsker musikkreferansene. Som når kunstneren Bill er i gang i verkstedet sitt: 
"From Bill's workplace I heard hammering, the occasional bangs and crashes, and the low and distand sound of music - Charlie Mingus, Tom Waits, Lou Reed, the Talking Heads, arias from Mozart and Verdi, Schubert's songs". Helt perfekt soundtrack å jobbe til!


Herved anbefalt for de av dere som ikke har lest den!


Andre Hustvedt-omtaler fra denne bloggen:




5 kommentarer:

Regnboge sa...

Dette høyrest verkeleg ut som noke eg må sjå nærare på. Takk for tips!

Glamourbibliotekaren sa...

Bare hyggelig! Jeg har ikke lest noen av dem på norsk, og det kan godt hende de er bra oversatt (det tviler jeg ikke på), men jeg anbefaler å lese dem på engelsk allikevel. (Det betyr IKKE at jeg anti-anbefaler oversettelsene, hvis du skjønner.)

Maren sa...

Jeg elsker denne! Fikk den til og med signert for noen år siden, stor stas! Den eneste av henne jeg ikke har lest, er En bønn for Eros. Den ble kjøpt på bakgårdssalg for en stund siden, og er derfor på norsk. Den skal leses etter at Haiene og Mummipappa på eventyr er ferdiglest.

Anonym sa...

Jeg har aldri lest slike romaner kan - være en god idé å begynne mulighet til å gjøre det. det er aldri for sent. takk . bruno

Skapt sa...

Jeg har alltid vært litt forvirret når det gjelder denne Siri Hustvedt – finner bøkene hennes overalt når jeg er i utlandet, men i Norge er hun liksom ikke like stor. Skjønte nå at hun faktisk skriver på engelsk. *treig!* Har lenge hatt lyst til å lese "What I loved", og denne anmeldelsen har overbevist meg :) Takk!