I disse elektronisk kommunikasjon-tider kan man ikke regne med at man får personlige brev i posten lenger. På den tiden det tar å skrive et brev og sende det, har man hatt muligheten til å fortelle mottageren det samme budskapet hundre ganger via et dusin andre kanaler. MEN: Julekort! Julekortet består, det blir man glad for å få, man legger det kanskje i en liten kurv som står på en kommode eller henger det opp på en tråd over peisen, og det er litt allemannseie. Andres julekort er stort sett lov å lese når de ligger framme.
Det er koselig å skrive kort, det er koselig å få kort, og hvis man tenker på det som en fin ting og ikke et stressmoment, er det ingen grunn til å la være å sende noen. Derfor nevner jeg det allerede nå, så finner dere kanskje tid til det i løpet av de neste ti-tolv dagene? Kjøp fine kort av veldedige organisasjoner (Unicefs julekort er kjempefine, og selges på Posten og hos alle bokhandlerkjedene), eller lag dem selv. Sett på en fin plate (eller Radio Glamourbibliotekars julesending), slå deg ned ved bordet med en kopp kakao og skriv så blekket spruter. Ingenting kan erstatte et håndskrevet julekort!
(Glamorøs fredag-posten er rett under her, om noen skulle være i tvil!)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar