André Previns melodi til filmen "Valley of the dolls" har kvernet rundt i mitt hode i mange år. Dionne Warwick sang den så fint, og den har så mange Bacharachske kvaliteter. En sommer fant jeg ut at jeg skulle lese boka, og den ble med hjem i en bokhandelraid sammen med en haug andre - for så å bli glemt der den stod helt øverst i bokhylla. Her om dagen så jeg den plutselig igjen, og da ble den denne helgas lektyre. Den er svært lettlest, sidene går fort unna, den krever ikke spesielt mye tankekraft, man blander ikke sammen navn, den er ikke dyp og psykologisk på noe som helst vis, men den er underholdende. Den var USAs bestselgende bok det året den kom (1966), filmen kom året etterpå, og den banet vei for Jackie Collins og andre forfattere som beskrev baksiden av det glamorøse livet i showbusiness. Historien begynner rett etter 2. verdenskrig, på midten av førtitallet, og ender tjue år senere.
Den egner seg sikkert som sommerbok (men obs! tar bare en helg å lese), den er lett å bære med seg til tross for de over 400 sidene, og jeg blir atter en gang overbevist om at det er like greit å holde seg unna rusmidler. Tror kanskje jeg må se filmen snart.
3 kommentarer:
Den har jeg også på min leseliste! Det vil si, den er en del av Rory Gilmore's Reading Challenge, for Rory leser den i Gilmore Girls! :-)
Jeg husker at den blir referert til i GG, i allefall blir filmen det, men jeg kan ikke huske at Rory faktisk leser den? Tror egentlig den reading challenge-lista også inkluderer bøker (og filmatiserte bøker) som nevnes i ulike sammenhenger, og ikke bare bøker som Rory leser.
Jeg mislikte denne boken sterkt. Er ett eller annet med hovedkarakteren som er fryktelig irriterende og når boken er så lettlest (i negativ forstand) i tillegg så fant jeg det best å avslutte før jeg var halvveis.
Legg inn en kommentar