onsdag, juni 25, 2014

Kreutzersonaten / Leo Tolstoj. - Oslo : Solum, 1974. - 116 s.


En kort bok, så å si bestående av en drapsmanns forsvarstale om hvorfor han drepte sin kone. Dette er kvinnehat anno 1890, som i hans kverulerende resonnementer fordreies til å stamme fra et ønske om likestilling (!!) i den forstand at det er kvinnens underdanighet og objekt-status hos mannen som gjør henne så ufordragelig og som leder alle ut i fordervelse, inkludert henne selv. Ekteskap er i seg selv motbydelig. I hans tilfelle utløser Beethovens Kreutzersonate et voldsomt sjalusidrama som altså ender med mord. Tolstoj skrev denne etter sin moralske og asketiske oppvåkning. I etterordet til boka forsvarer han sine påstander om at den eneste, virkelig den eneste kjærlighet mennesket skal ha, er til Gud. Knappast noen feelgood-roman, men viktig å få med seg da den dessverre er aktuell den dag i dag. Man ser jo lignende personer for eksempel i kommentarfeltene i nettavisene. (Dog ikke like språklig dannede som denne Pozdnysjev.)

4 kommentarer :

Tones kaker sa...

Takk for anbefalingen :)

Anonym sa...

hva en vakker gammel binding bok tegning! men ikke overdriv, dette er da ikke engang den "hegeliansk" tematisk dialektikk av "master og slave". som det er gøy, er jeg for tiden leser en bok "Tolstoi" ikke vanlig,om "hva er kunst"; og disse ideene er å meditere, så vel som hans tro på Gud, er det blandet gitt der. tolstoi er flott personlighet, alltid på ham å lese og lese! Enig . ( bruno )

Regnboge sa...

Oj, dette høyrest interessant ut. Og høver bra sidan eg prøver å rette litt fokus mot russisk litteratur i år (skal lese minst tre bøker av russiske forfattarar).

Skal sjå etter den på biblioteket, og kanskje i Bokbyen i Fjærland når eg fer dit ein gong i sommar.

Synne sa...

Oi, denne virker både interessant og litt ubehagelig! Jeg er ganske glad i mørke saker, så jeg takk for tipset!