tirsdag, juli 15, 2014

Bull / Gunnar Larsen. - Oslo : Gyldendal, 1970. - 240 s.


I fjor leste jeg Gunnar Larsens "I sommer", og den ga mersmak. Juristen Larsen skrev ikke så mange romaner, men han er kjent for å ha oversatt Hemingways debut - "Og solen går sin gang" - i tillegg til å være nyhetsredaktør i Dagbladet i mange år (jeg tenker derfor på han som min eks-sjef, noe som er å overdrive en smule siden han sluttet der ca førti år før jeg begynte). 

Bull lengter hjem til Norge etter åtte år som handelsmann i Syria, men velger å ta båten som bruker en evighet hjemover istedet for å komme seg raskest mulig til Oslo. Når han først er fremme, er han temmelig rotløs, broren og foreldrene er døde, onkelen er usympatisk, han trekker seg unna på ei hytte og tar en litt vel lang fjellvandring, og bor ellers på hotell og lar være å svare på henvendelser han får. 

"Bull" er som det står på omslaget på min Lanterne-utgave fra 1970: "Den merkelige kjærlighetsromanen om de to som aldri møttes". Og sånn er det: Jørgen Bull blir betatt av Marits kollega Ellinor, han kjenner Marits sjef, Marit dater Jørgens fetter, og etter hva vi forstår ville de to passet perfekt til hverandre - men de møtes aldri i virkeligheten. En stor del av handlingen foregår på skipet som er på vei fra indre Middelhav til Norge, men det er i høyeste grad en Oslo-roman. Noe foregår om sommeren i skog og mark og på fjell, og vi får også bilder av skigående friskus-ungdom med eplekinn og ullgensere i Nordmarka omkring juletider. 

Jeg liker bildene han skaper med språket sitt. Av og til er han ganske knapp, andre ganger veldig beskrivende, han minner mye om Hemingway og jeg får også assosiasjoner til Sigurd Hoel. I det hele tatt er jeg glad i mellomkrigstidsforfatterne!

Boka kom i 1938.

Ingen kommentarer :