søndag, november 16, 2014

Tanker om interiør, hus og hjem, på en søndag i november


Påskesol på arvet skjenk



Jeg har lenge - etter flere oppfordringer her i bloggen - tenkt å skrive noe om mitt forhold til interiør, noe jeg forøvrig har gjort tidligere også, men det begynner å bli en stund siden. Er det en hobby som har eksplodert de siste ti-femten årene, og en bransje, så er det jo nettopp interiør. For meg henger interiør tett sammen med forbruk, bevaring og miljø. Særlig forbruk, så denne posten vil kanskje handle like mye om det. (Og for meg personlig er ikke interiør en hobby, og jeg vil samtidig si - ettersom det ofte er noen som blir provoserte når jeg skriver om sånt - at denne bloggposten handler om meg og mitt/vårt, vår personlige smak, at den er ment å være inspirerende, ikke fordømmende - men kanskje tankevekkende?)

Vårt hjem består av en temmelig stor andel loppis/arvegods som vi har samlet med oss på veien. Mine første hybler her i byen var møblerte, men manglet bokhyller - så det kjøpte jeg tidlig. De har vi fremdeles. De står i biblioteket nede i underetasjen og er solide som bare det (Ivar fra Ikea!). Vi har hatt to leiligheter sammen før vi kjøpte hus, og alt vi har her i huset - med unntak av et skap og en hylle - var med over fra forrige hjem. Med andre ord: Da vi flyttet til et hus, og doblet antall kvadratmeter og fikk tre etasjer, behøvde vi så å si ikke kjøpe noe nytt! Helt utrolig. Rikignok arvet vi et spisebord, gjestesenger og et skrivebord. Men huset vårt er fullt, vi får ikke skvisa inn noe mer, og det uten at vi har brukt noe særlig penger. Vi prioriterte å pusse opp badet etter å ha bodd her i fem år med et 70-tallsbad som plutselig en dag tidligere i år viste seg å være lekk (!). Lyden av vann som drypper på kjøkkenet, ikke i vasken men fra taket og ned på gulvet, kaster litt om på prioriteringene!




Ja, alt er i bruk og nesten alt er secondhand. Nei, ingenting er bare til pynt. 



Jeg liker møbler som har levd en stund. Vi har ingen gjennomført stil, det er et sammensurium av ting vi liker, men jeg mener vi har det koselig og lunt. Det er sjelden klinisk ryddig her, og langt fra minimalistisk, men vi har svært få ting som ikke har minner eller historie knyttet til seg. For oss har det vært fint å samle med seg etterhvert. Jeg husker jeg en gang for lenge siden var på besøk hos noen som kjøpte alle møblene sine på én og samme dag da de flyttet sammen. Det var midt på nittitallet, og stua så ut som settet i Mot i Brøstet.

Å ha farmors stålampe og femtitalls-skjenk, mormors gjestesenger, grandtante Borghilds gamle bokhyller og mamma og pappas første spisebord - det synes jeg er veldig koselig. Det er fine og holdbare møbler. Dessuten passer alt veldig godt inn i huset vårt, som er bygget i 1960. Vi har original-vedovnen fra den gangen, vi har original-dørene, innebygde klesskap med tapeter inni, og det passer oss helt utmerket. Kjøkkenet ble byttet ut et par år før vi flyttet inn, men det bryter ikke med stilen. Det er veldig fint og praktisk. 



Tante Borghilds bokhyller. 


Vi har vært heldige som har funnet et hus som passer oss så godt stilmessig. Vi behøvde ikke å gjøre særlig mye annet enn å male et par strøk, lakke et gulv og slipe et annet. Bra for oss, som lever på bibliotekar- og frilansmusikerlønn og heller vil bruke penger på å reise enn å pusse opp. Skulle vi gjort noe nå, var det å endre overflaten på veggene - det er malt strie, heldigvis ikke så synlig som f.eks. fiskebeinsmønster er - men det er egentlig ikke så veldig viktig når alt kommer til alt. Å ta ned alle hyller frister lite. (Obs! Jeg er ikke motstander av å pusse opp! I blant trengs det jo virkelig! Jeg synes bare det er så grusomt kjedelig og stressende å bo i en byggesone, og derfor unngår jeg det med mindre det må til.)



Mamma og pappas Krognes-bord, farmors skjenk, tante Borghilds bokhyller, malerier (malt av morfar, av Einar Myklebust og av Jens Mathiesen), tresnitt av Einar Sigstad, duk heklet av bestemor, vase arvet av mamma, messingstaker fra loppemarked. 



Og det leder meg inn på noe som etterhvert er ganske vanlig når man bytter bolig: Jeg synes det er helt hårreisende å bytte ut et to år gammelt/nytt kjøkken bare fordi det har en annen stil enn det man skulle ønske. Både miljømessig og økonomisk, å pælme ut noe som fungerer godt og er nytt - jeg vet at mange gjør det når de kjøper nytt hjem, men der kolliderer det fullstendig i mitt hode. Det er bruk-og-kast-tendens i verste form, og jeg liker jo ikke bruk-og-kast en gang når det gjelder kaffekopper. Nå er det såpass billig å kjøpe nytt at man i interiørbladene oppfordres til å gjøre det ofte- og i samme blader oppfordres det til å rense ut av skapene, rydde loftet og gi bort alt man ikke bruker til loppemarkeder. For så å kjøpe nytt igjen. Jeg forstår det ikke. En konsekvens er jo også at loppemarkedene er fulle av billige masseproduserte ting som er nesten nye, og som ingen derfor gidder å kjøpe fordi de er like billige når de er helt nye. Interiørblader lever av at folk pusser opp, så det er klart de oppfordrer til å endre hjemmene sine kontinuerlig, at det er viktig å følge trender. Men der stiller jeg gjerne som motvekt - NEI, det er ikke alle som pusser opp hele tiden og kjøper nye ting hele tiden. Når det trengs, bevares. Men fordi trendene skifter? So what om de gjør det. Vår interiørtrend er vår egen smak og den er litt mer seiglivet og varig, får vi tro. 


Farmors stålampe med tre skjermer, lenestolen fra loppemarkedet på Vindern høsten 2003, lite bord fra bruktbutikk i Numedal.



Det sier seg selv at jeg er veldig for gjenbruk. Spisestuestolene våre er delvis fra en container utenfor bygården vår på Sagene (kjempefine velholdte rørstoler) og delvis fra en misjonsbruktbutikk på Sørlandet (kr 20 pr stk), samt farmors gamle kjøkkenstol. Lenestolen vår er fra loppemarked på Vindern (400 kr, men etterhvert restaurert og trukket om for en smule høyere kostnad - det var julegave fra mamma og pappa). De gule 70talls-nattbordslampene arvet vi av mamma og pappa. Salongbordet er det mest praktiske jeg har vært borti - det har tre skuffer, to hyller og ett skap, og er 1x1m stort. 50 kroner på loppis på Slemdal for 13 år siden. Det var stygt og ujevnt malt i en grusom brunsvart farge, så det lutet vi, og nå er det trehvitt og fint. Det gamle skrivebordet arvet vi fra mine nevøers farfar som jobbet i en fabrikk i Sverige. Toalettbordet mitt er fra et torp i Värmland som min søster eide. Nattbordene våre snekret farfar til han skulle gifte seg, et annet nattbord med tilhørende hylle er snekret av morfar. Innimellom har vi supplert med nye møbler fra Ikea/Bolia (og andre butikker), som også har holdt i mange år. Vi er svært heldige som har arvet så mye fint og brukbart. Det krever jo at man har foreldre/besteforeldre som har hatt plass og anledning til å lagre ting de ikke bruker lenger. 


Farmors nattbordslampe på farfars nattbord. Dexter Gordon-bilde kjøpt i København i 1997, vannglass fra loppemarked, vase fått av mamma, lyseblå antikk karaffel fått av naboen. 


Jeg er veldig tilhenger av å bevare ting i den stil de var ment å være i. Å restaurere er naturligvis helt ypperlig, ting bør jo ikke være falleferdige, man må kunne reparere dem så de holder lenger. Legge på nytt trekk på stolputer. Trekke om en slitt ørelappstol, fikse innmaten. Men å endre fine velholdte gamle møbler, teak-skjenker og flammebjørk-kommoder, ved å spraylakkere dem hvite... Det kommer jeg aldri noensinne til å gjøre. Det er ikke min form for gjenbruk. På samme måte som jeg ikke vil lage etasje-kakefat av tekopper eller festlige fruktskåler av vinylplater. Jeg liker stort sett tingene best som de var ment å være. Man behøver jo ikke å bo i et museum av den grunn, for perioder blandes og plutselig brytes femtitalls-stilen med en rosa blomsterpotte som definitivt ble laget på slutten av 80-tallet. Eller en knalloransje lampeskjerm fra 70-tallet.

Når jeg får komplimenter får vårt hjem, hender det at jeg spontant har svart "takk, det er bare blitt sånn" - og det mener jeg faktisk. Jeg føler ikke at vi har stylet noe her inne, det har bare blitt sånn med de tingene vi hadde fra før og de tingene vi har skaffet oss etterhvert. Veien har blitt til mens vi har gått på den. Det er ikke gjort med en bevisst og gjennomført tanke eller plan, annet enn at vi har fulgt vår smak både estetisk og etisk (= angående gjenbruk kontra forbruk). Det betyr malerier på veggene (arvet, kjøpt og fått), mange mange potteplanter, bokhyller. Duker på bordene, blomster i vaser, lysestaker, filleryer på gulvene. En liten mugge fra et marked i Paris. En sekstitalls-veggklokke fra et marked i Provence. Dørskilt fra Capri. DDR-eggeglass fra bruktbutikk i Leipzig. Gamle fotografier fra loppemarked i Trastevere. Slike ting man husker man kjøpte. 



Piano arvet av tidligere kollega. På pianoet: Verner Panton-lampe fått av min elskede, gamle fotografier av slekt og forfedre. 



Jeg er veldig for å investere i kvalitet, i møbler som varer lenge. Loppis og arvegods har vært løsningen for oss, ikke bare fordi vi har et nostalgisk forhold til møbler fra en svunnen tid, men også fordi vi ikke har økonomi til å kjøpe dyre nye kvalitetsmøbler. Men vi har kjøpt kvalitet på loppemarked! Og jeg har investert et par ganger, blant annet i vår førsteutgave-Panton-lysekrone. Den er en fryd! 



Speil og globus fra loppemarked, ovn fra da huset ble bygget. 





Som sagt, dette handler om vårt hjem og vår smak, det er ikke ment som retningslinjer for andre - med unntak av det med miljø og bruk-og-kast naturligvis, det kan sikkert alle tenke litt ekstra over - jeg tenker mye på det selv. Jeg er miljøsvin som alle andre, så det gjelder å ha det i bakhodet hele tiden og finne ut hvor man fint kan tenke annerledes. Men å tenke langsiktig tror jeg er fint. Kortlivede trender koster for mye i lengden, ikke minst når det gjelder miljøet. Herved oppfordrer jeg til å kjøpe ting - nytt fra Ikea, designklassikere, brukt på loppis - samme hvorfra, bare det er ting som holder en lang stund. Ting man ikke har som hensikt å kvitte seg med i løpet av kort tid. Og husk for all del det jeg sa om at jeg gjerne kan være motvekt til interiørbladenes kjøpspress og trender. Med glede!

Glamourspørsmål om interiør
Ett av mine drømmehjem
Et annet av mine drømmehjem






26 kommentarer :

Maren sa...

Heia! Dette var ordentlig fint å lese. Historien om et hjem som virkelig er et hjem, det liker jeg. Takk for at du deler! Også måtte jeg le av Mot i Brøstet-settet.

Anonym sa...

Takk for inspirerende tanker. Flyttet til hus i sommer, har ikke kommet ordentlig i orden ennå, og føler at det er ganske tomt, men er tilhenger av "veien blir til mens man går" som du nevner her. Regner med de rette tingene dukker opp etterhvert. Skal i allefall ikke kjøpe noe bare for å kjøpe noe. Hilsen Marianne.

Ebba sa...

Underbara bilder och underbart hem!

Anonym sa...

Jeg er også glad i loppemarkeder, men synes virkelig de har tapt seg de siste årene. Finner ingenting lenger. Det kan jo komme av at flere kjøper de tingene jeg er ute etter, og færre kvitter seg med dem. Ha ha

Ine sa...

Veldig enig i dine tanker om hjem og innredning! For meg er ordet interiørtrend nærmest et oksymoron. Og jeg er enig med deg i at det er hårreisende å kaste ut to år gamle kjøkken/bad fordi de ikke har riktig stil.

Når vi en gang skal kjøpe hus (forhåpentligvis om et par-tre år), skal vi se etter et gammelt hus som er bevart mest mulig slik det var. Som du kanskje skjønner synes jeg dere bor i drømmehuset :)

Josefine sa...

Vi bor i en liten studentbolig, og nesten alt vi har av møbler er arvet av våre foreldre og andre slektninger. Det har vært en fin løsning siden vi ikke har så mye penger, men jeg har blitt veldig glad i alle møblene og regner meg at det er noe vi tar med oss videre når vi er ferdig med studiene og må flytte.

Anaruh sa...

Jeg elsker tante Borghilds bokhyller!

Min mann og jeg var ganske unge og blakke da vi flyttet sammen i vår første umøblerte leilighet, så vårt hjem ser ut som IKEA-katalogen fra 2002... Vi studerte langt unna familie, ingen hadde noe å gi bort, og det var ikke så mange loppemarkeder heller, så da ble billige møbler fra IKEA og Bohus (som vi bodde vegg i vegg med) løsningen.

I ettertid har vi byttet ut noe (vitrineskap med glassdører viste seg å være totalt upraktisk; måtte jo ha det ryddig inni der til en hver tid!), men mest har vi satt sammen møblene på en ny måte. Ivarhyllene er malt hvite for at kjellerstua skal framstå litt lysere, komodene vi brukte til babytøy er nå flyttet inn på vårt soverom for å gjøre plass til skrivepulter, og en trekiste jeg fikk til 15-årsdagen gjør nå jobben som oppbevaring for utkledningstøy i stedet for å være et noget upraktisk stuebord.

På ønskelista står noen flere små bokhyller, men siden jeg ikke finner noe jeg liker, skal jeg få mannen til å snekre noen til meg. Og så har vi bodd her i Over seks år uten å finne en passende lampe til tv-kroken... Tror jeg må tvinge meg selv til å surfe litt rundt etter ideer, selv om interiørblogger/magasiner/butikker gjør meg superstresset. Lampetips mottas med takk!

Anna sa...

Jag har fåtölj + bokhyllor + soffbord som min farfar och farmor köpte till sitt första hem. Fortfarande vackra och hållbara. Och fåtöljen är den mest bekväma stolen i hela huset!

Gungstolen som är från farfars föräldrar har vi haft på renovering i höst, och bortsett från där lacken är bortnött ser den nästan ny ut. Och tycker jag att det ganska coolt att ha en möbel som är 100 år gammal eller så...

Glamourbibliotekaren sa...

Maren: Så fint å høre!

Marianne: Bra holdning!

Ebba: Tusen takk :)

Anonym: Hehe, ja, det er et paradoks! For noen år siden fant jeg fine ting på loppis som jeg samlet på, til en billig penge, men de siste årene har de blitt samlerobjekter og prisene skyter i været og nå er det ingenting igjen av dem i det hele tatt. Som for eksempel Figgjo-servisene mine. Som blåst bort!

Ine: Takk for drømmehus-kompliment :) Håper dere finner et annet drømmehus når dere begynner å lete! (for mitt er opptatt, hehe)

Josefine: Nettopp, man blir jo glad i slike ting på en helt annen måte.

Anaruh: Tante Borghilds bokhyller er tingen! Alle i slekta hadde slike, mamma har sine ennå, så det er hyller jeg virkelig har gode minner om. Og det er fint å bruke Ikea-/Bohus-møbler i mange år også. Sofaen vår er Ikea 1997-årgang! Holder i lange tider. (Trenger kanskje et nytt trekk snart)

Anna: Så fint å ha så mange møbler fra din farmor og farfar og hans foreldre! Du er heldig du også :)

Anonym sa...

Koselig og hyggelig lesning. Jeg er veldig enig med deg, selv om min smak (ut i fra dine bilder her nå) er veldig forskjellig så er tankene våre veldig like. Jeg liker å ha ting som betyr noe for meg, og nye ting kan bety mye de - jeg har lite arvet eller loppis (men bittelitt). Jeg er derimot veldig fornøyd med det jeg har av møbler og interiør ellers og bytter sjelden ut ting, det jeg gjør er å sette ting bort en stund og ta fram noe annet. Bytter ut blomster her og der og jeg bytter plassene på ting. Dermed føler jeg at stue og leilighet kan ha et nytt uttrykk uten at jeg må kjøpe svindyr interiør (eller billig) hele tiden. Jeg må innrømme at jeg blir bare stressa av enkelte interiørbloggere som jeg føler er nesten kjøpt og betalt av bransjen eller som er i bransjen selv og bare skal pimpe produkter. Jeg synes de er masete og tenker som så at de kan jo aldri nyte det de har, de må jo lengte etter det nyeste nye hele tiden. So sad...

Stine Arkeologine sa...

For et hyggelig hjem dere har, et hjem som speiler at det bor levende og tenkende mennesker der!

Våre møbler og ting kommer også så å si alle fra foreldre, besteforeldre (og oldeforeldre og tippoldeforeldre!), tanter og loppemarkeder. Det er fint å se barna mine bruke ting som har vært i familien og som jeg kjenner historien bak, og de liker å høre når jeg forteller om hvor tingene kommer fra og hvem som laget dem. Eldstemann på 13 oppsummerte et av dine poenger veldig bra her en dag: "Mamma, jeg synes vi har det veldig fint selv om vi ikke har så mange nye ting, for jeg tror ikke tingene våre kommer til å bli umoderne noen gang, det er akkurat som om de passer hele tiden!" Jeg kunne ikke tenkt meg å ha det annerledes, tror jeg ville følt meg veldig bortkommet og fremmedgjort blant bare nye ting. At det er miljøvennlig er bare en kjempestor bonus! :-)

Lektor Tørrdal sa...

Å, jeg likte innlegget ditt. Det er litt som jeg tenker jeg også. Nå prøver jeg å kjøpe kvalitetsmøbler når jeg kjøper nye - som sofaen, lenestolen, puff og nye spisestuestoler - men da har jeg spart lenge for å ha råd til de jeg virkelig vil ha og som kan vare lenge. Jeg liker også at jeg landet på Aksel jærstoler som er lokalprodusert på Hjelmeland i en fabrikk som dufter vidunderlig tre.
Ellers sitter jeg og skriver ved tippoldefars skatoll som pappa ga meg fordi han var den forrige læreren i familien. Og har farmor og farfars bokhylle og salongbord dekket med mormors broderte duk på en melsekk fra krigen. Og ikke minst mammas gamle gjyngestol fra De blindes utsalg i Stavanger - jeg elsker at det var der hun kjøpte den.
Leiligheten min har orginal kjøkkenet fra 1953, men resten måtte totalrenoveres etter vannlekkasje fra nyoppusset bad. (Du aner ikke hvor mye jeg sympatiserer med din opplevelse av dryppende vann - selv om mitt gikk til naboen. Men kjøkkenet skal bestå fylt av gamle serviser og respatexbordet til frøken Sømme som hadde leiligheten før meg.
Jeg er så lei av intriørbutikker hvor alt er likt og pregløst. Og den dagen jeg fant en boks med kongler kalt naturkuler til jul til 300 kroner holdt jeg på å gå i taket. Der går grensen for en gjerrigknark fra Bibelbelte gitt.
Jeg tenker veien blir til mens jeg går meg vill, og at hjemmet mitt er mitt. Her bestemmer jeg, og akkurat nå passer min stil både inntekten og smaken min. Og at den er litt snill med miljøet er også fint.

Anaruh sa...

Begge mine besteforeldrepar hadde lignende hyller, men de tilfallt dessverre ikke oss. Farmor hadde dessuten lovet meg pianoet deres, siden jeg er den eneste som kunne spille på det; men da huset deres ble solgt bodde vi på 36kvm på en studentby, så det havnet hos min fetter i stedet.

Vi er på vårt andre IKEA-sofatrekk siden 2002. Det første holdt standen helt til vi fikk barn som bruker sofaen som trampoline og hyttebyggested; da ble det hull i setetrekkene ila få år. Men sofaen holder seg godt *tommelopp*!

Og forresten; jeg digger interiøret hjemme hos dere, det ser virkelig koselig ut. Som er hjem, ikke bare møblerte rom!

Synne sa...

Hahaaah, jeg ser Mot i Brøstet-settet levende for meg nå, og skulle hatt mye betalt for å bo i noe som lignet!
Jeg er veldig enig med deg i disse tankene om interiør. Jeg har vokst opp i et hjem fullt av arvegods og personlighet, og vår familie har alltid prioritert opplevelser foran interiør. Hvorfor pusse opp kjøkkenet hvert femte år når man kan dra på eventyr, liksom? Jeg er ikke opptatt av trender i det hele tatt, og i mitt fremtidige hjem vil jeg gjerne samle ting som betyr noe for meg. Det virker så hyggelig hjemme hos dere!

Marit sa...

Jeg får også mange positive kommentarer om det koselige hjemmet vårt. Bortsett fra en sofa er alt kjøpt brukt på finn.no, arvet, fått, kjøpt på auksjoner. Servise og glass er også kjøpt på auksjoner. Vi har økonomi til å kjøpe nytt, men hvorfor i all verden skulle vi gjøre det? Jeg kjøper kvalitetsmøbler til en tredjedel av ny pris. Vil ungene ha noe fra Ikea på sine rom, finner vi det i katalogen og søker på finn. Under halv pris, ofte helt som nytt, null montering og papp som må kjøres bort for å kastes. Genialt! Og så er det morsomt!

Åshild sa...

Huset vårt er fullt med livet vårt, og ikke med siste interiørtrend. jeg er helt enig med deg.

Bringebaerdrops sa...

Bra sagt/skrevet!

Vi bor i et knøttlite trehus (tidligere hytte som ble bygget littegrann på) og selv om jeg iblant skulle ønske at vi hadde større stue, så er jeg i grunnen glad for at vi har begrenset med plass. Da tenker man mer igjennom hva man sleper med seg hjem og blir mer selektiv til hva man har rundt seg.

Her er vi begge passert 40 og har hatt en håndfull eller to med hjem bak oss begge to, med dertil følgende møbler fra ymse sjangre. Men mer eller mindre ubevisst har det blitt til at vi begge har kvittet oss med Ikea-møblene fra tidlige tider (mesteparten solgt videre på Finn) og nå sitter igjen med det vi selv anser som "kvalitetstingene". Og hva er det? Jo, nesten alt arvet, funnet eller loppis. Det er gjerne de tingene som holder best og ser finest ut. Og det har bare blitt sånn, uten bevisst planlegging, bare smak og behag gjennom årene. (Og thank god, har vi samme smak!)

Så her i vår stue er det også en salig blanding. En 60-talls lenestol jeg kjøpte på loppis til min aller første hybelleilighet, et gammelt og svært spisebord (med smarte innlegg, når man får gjester) som mannen min fant på en støvete låve, sammen med 2 eldgamle soveroms-kommoder med hvite marmortopper, som idag er satt ved siden av hverandre og fungerer som oppbevaringsskap, en gammel skrivepult fra det gamle lokale bilbioteket (funnet på loppis), arvede spisestuestoler, innebygd bokhylle fra gulv til tak som en kompis snekret til oss - og en sofa fra Ikea! :-) Siste Ikea-rest tror jeg. Men er veldig praktisk når man har små barn med klissete fingre. Og siden den er mørk brun passer den ypperlig inn til alle de andre gamle tremøblene våre.

Men, det har bare blitt sånn. Mer eller mindre ubevisst, her også. Men jeg tenker at det også ville sett veldig rart ut om vi skulle fylt et 100 år gammelt hus med bare moderne møbler også. Vi har kanskje hatt en liten baktanke der, om at det skulle passe inn med selve huset. Gammelt, arvet, knirkete og skeivt. Funksjonelt, men langt ifra perfekt eller moderne. Love it!

Glamourbibliotekaren sa...

Anonym: Jeg ommøblerte rommet mitt annenhver uke da jeg var liten, så jeg er helt med på at det er enkle grep som skal til for at ting skal kjennes "nytt"! :)

Stine Arkeologine: Tusen takk for det! For en oppmerksom og klok unge du har :)

Lektor Tørrdal: Hehe, naturkuler, good one!

Anaruh: Tusen takk, det er hyggelig å høre! (Håper du finner et piano en annen gang!)

Synne: Takk for det, og hurra for eventyr!

Marit: Slett ikke dumt å søke opp Ikea-ting på Finn! Det er jo mye av det der, nettopp fordi mange kvitter seg med ting mye hyppigere enn man gjorde før! Bra miljøtanke :)

Åshild: Fullt av livet deres, sånn skal det være.

Bringebærdrops: Åja, Ikea er veldig praktisk, vi har en god del derfra som har holdt i mange år. Sofa, seng, hyller, skap! Og alt passer bra sammen med loppis-tingene våre.

Karianne sa...

Takk for nydelige bilder og innlegg! Vi har også et hjem fullt av loppemarked-, arvet og restaurert gods. Mye mer personlig og "hjemmete" enn hos mange andre spm er så opptatt av interiør og fasade. Og jeg elsker at vi har brukt flerfoldige tusen på å få restaurert gamle, vakre 60-tallsmøbler som vi i utgangspunktet fikk gratis og samtidig holder liv i lokale håndverkere og har møbler som vil vare i 100 flere år!

Ha en deilig novemberdag!

Anonym sa...

Så enig så enig. Mye vakkert å se i interiørblader - men dessverre er mange av leilighetene/husene uten sjel!Jeg tror på en blanding av gammelt og nytt - og så er det hyggelig å "lese" av folks hjem: hvem bor her? liker de å lese? er de glad i musikk? planter? .mette

Karianne sa...

Så utrolig fint innlegg å lese! Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, selv om jeg ikke er like bevisst på gjenbruk som deg:-)

Her hos oss har vi det nok også ganske eklektisk. Det er mye fra bruktbutikker, noe fra Ikea og noen få dyrere ting vi har unnet oss fordi vi virkelig har ønsket oss dem og med tanke på at dette er ting vi vil ha glede av livet ut. Det viktige for meg og oss er at hjemmet vårt skal være et godt og lunt sted å være, og med små barn må det kunne "brukes" uten at jeg må tenke så mye på at ting kan ødelegges. Men innimellom og kanskje mer nå som eldstemann har begynt på skolen har jeg tenkt litt på at vi har det nok litt annerledes enn flere av kameratene hans som kommer på besøk. Og jeg lurer nok på om han kommer til å tenke på etterhvert. Derfor var det nettopp fint å lese ditt innlegg her. Det får meg til å tro ekstra på dette med at det er viktig å skape et hjem som er et hjem for oss:-)

Fin mandag fra Karianne:-)

Sopranen sa...

Kjempeinspirerende lesing, jeg er så enig, så enig! Vårt hjem består også av et sammensurium av arvet/fått/loppiskjøp og noen få nye møbler fra Ikea. Jeg liker også å mikse ulike stiler og synes det er kult med kontrasten mellom bestemors puter fra 70-tallet, den hundre år gamle skjenken fra svigerfarmor og bokhylla fra Ikea. Hjemmet vårt kvalifiserer kanskje ikke til et oppslag i Elle interiør, men det er trygt, personlig, lunt, koselig og veldig oss. Generelt finner jeg veldig lite inspirasjon i nye ting, men synes det kan funke i kombinasjon med sånt som har en historie og affeksjonsverdi.

Cecilie sa...

Takk for fint innlegg, som for meg blir en behagelig motvekt til følelsen av å ikke bo fint nok..
Vi (dvs jeg, mann og barn) bor i en kommune hvor husprisene er høye, folk stemmer blått/mørkeblått og status i form av fin bolig (helst med sjøutsikt) er alfa&omega....
Vi har valgt å bo i en stor og god rekkehusleilighet og synes vi har det fint her, men jeg føler av og til at folk lurer litt på hvorfor vi gjør det: både jeg og mannen min har godt betalte jobber og kunne sånn sett valgt å bo "finere", men vi ønsker virkelig ikke å bo oss ihjel... Vi er, som dere, glad i å reise, og vi setter så pris på den økonomiske romsligheten vi har nå, etter mange år med studentøkonomi..
Jeg skulle ønske jeg litt oftere traff på folk som tenker og prioriterer på samme måte som oss: håper jeg klarer å motstå det materialistiske presset i årene som kommer :/

Oda sa...

Herleg skrive, Glamourbibliotekar! Eg syns det er så bra når du skriv slike ærlege og meningsfulle innlegg. Eg og min finske sambuar diskuterte litt etter dette innlegget (ho ville vite kva eg lo av då eg såg den mot i brøstet- kommentaren). Sidan vi bur i eit land begge antageligvis kjem til å flytte frå når vi er ferdige å studere har vi valgt å ikkje bruke mykje penger på interiør. Dog, har vi vore så heldige å fått arva både møblar, plantar og alt av kjøkkenutstyr frå studievenner som har flytta. Men vi kjenner det slik begge to at av det lille vi faktisk har investert i (typ senger) er det alle dei tinga vi har fått av mennesker som kjem til å kjennast som eit tap når vi flytter… Så eg er så eining i det med at "tingenes sjel", om ein kan seie det slik, alle ting ein har arva eller skattar ein har funne på loppemarked eller på reisefot giir ein så mykje meir enn å simpelthen kjøpe seg ein ferdig stil på ein- to-tre frå Bohus eller liknande..

Pia sa...

Jeg er så enig! Gamle ting med sjel er jo mye mye finere enn masseprodusert! Og så kan man få så mye bedre samvittighet, og råd. Jeg har nettopp kjøpt meg min første leilighet, og drømmer om å etterhvert fylle den med flotte loppisfunn. Men, jeg har ett problem. Jeg er lettere hysterisk når det kommer til brukte ting, og kan lett få heebeegeebees av tanken på at jeg ikke vet hvem som var forrige eier, og hva slags hygiene de hadde. De siste årene har jeg blitt ufrivillig eksponert for masse historier om kakerlakker og veggdyr. Hvordan klarer du å satse på at du ikke frakter inn møbler med "noe attåt"?

Anonym sa...

Takk for et lesverdig innlegg!