onsdag, januar 21, 2015

Idioten / Fjodor Dostojevskij. - Oslo : Den norske bokklubben, 2002. - 680 s.




"Idioten"  fra 1867-88 ble det første leseprosjektet i 2015. Med nesten 700 sider kan man jo kalle det et prosjekt, det tar jo fort et par-tre uker å komme igjennom selv om man leser hver dag, men jammen er det interessant lesning. Og intens. Fyrst Mysjkin (forøvrig vår alfahann-nabokatts navnebror) har tilbragt mange år på en behandlingsanstalt i Sveits, han har epilepsi, og reiser tilbake til moderlandet fordi han viser seg å være arving til en formue. I St. Petersburg oppsøkter han slektninger og etterhvert bekjentskaper av disse, og det er en voldsom kontrast mellom Mysjkin og de andre. Han er en godtroende og gjennomført god person, en slags blanding av Jesus og Dostojevskij selv (det sies at han skrev om seg selv), full av medlidenhet og tror det beste om de fleste, eller tilgir dem i allefall ganske lett. Nesten alle de andre han omgir seg med, drives av egoisme og sjalusi, de bakvasker og herjer, og de anser han som en naiv idiot fordi han ikke er som dem (og sykdommen hans har de heller ikke særlig respekt for). Samtidig fører hans medlidenhet og godhet til at det går riktig galt for to av dem han er mest glad i. 

Herved anbefalt. (Og vær klar over at man til tider kan bli grusomt irritert på manglende prinsippfasthet i oppførselen til enkelte.) 


3 kommentarer :

Stine Arkeologine sa...

Oj for en pangstart på leseåret 2015! :-) Jeg har ikke vært motivert for å lese denne før fordi jeg har hatt en forestilling om at den er tung og kanskje litt dyster, men denne omtalen gjorde meg mye mer nysgjerrig! Høres slett ikke dyster ut men både sammensatt og spennende!

Glamourbibliotekaren sa...

Det er bare å kjøre på! Absolutt ikke dyster, jeg tror ikke jeg vil karakterisere noen av de russiske bøkene jeg har lest som dystre. Det er ikke like mye naturbeskrivelser hos Dostojevskij som f.eks. hos Turgenjev, men allikevel føles det ikke mørkt.

Elisabeth sa...

Jeg blir imponert allikevel jeg :) Hadde aldri turt å nærme meg 1800 talls klassikere selv. Jeg har endelig kommet i gang med lesing etter en småbarnsperiode som ikke ga rom for sånt, men nå klarer ungene å leke alene i lengre perioder og da kan mor synke ned i lesestolen i blant heldigvis :) Fikk tips om noen bøker av ei venninne, men føler at det nærmer seg kiosklitteratur.. så jeg gikk heller til biblioteket med boktips herfra i hodet, og har nå lånt Ravatn og Auster i første omgang. Så får russerne komme etterhvert, he he :) Deilig å være i gang igjen.