8. mars

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare når noen gratulerer meg med kvinnedagen. De mener det jo godt - men så lenge det ikke er likestilling mellom kvinner og menn (ikke en gang her i verdens rikeste land), så lenge kvinner blir drept og mishandlet fordi de er kvinner, så lenge politikerne her i landet foreslår og vedtar lover som vil gå utover likestillingen, så lenge det fremdeles finnes mange viktige paroler både i Norge og ute i verden som man bør gå under, så lenge kvinner tjener mindre enn menn for samme arbeid, så lenge "kvinnesykdommer" ikke blir forsket på i samme grad som sykdommer som i større grad rammer menn, så lenge man bruker uttrykket "kvinnelig" foran titler man aldri bruker "mannlig" foran (fordi "mannlig" regnes som default), så lenge enkelte fremdeles virker litt overrasket over at jeg, som kvinne, vet og kan så mye om musikk (som av en eller annen grunn fremdeles er en mannsdominert hobby og bransje), og så lenge kvinner har grunn til å være redde for å gå alene i gatene om kvelden - vet jeg ikke helt hva man gratulerer oss med. Jeg vil heller sende evige takksigelser til de som kjempet fram våre rettigheter, de som gjorde at vi fikk stemmerett for litt over hundre år siden, de som sørget for lengre barselspermisjon og råderett over egen kropp på 70-tallet. Og til de som kjemper for lik lønn for likt arbeid, som gjør en forskjell, som jobber for at jenter i u-land skal få utdanning - for utdanning gir jenter makt, det er en investering og det gir bedre likestilling. 

Det er jo det dette handler om. 8.mars er ikke valentine's day. Det er ikke den ene dagen i året hvor man hyller kvinner og gir dem rabatt på gavekort på spa (jeg har fått flere mailer med lignende tilbud i dag).  Vi vil ikke puttes på pidestall. Likestilling skal man jobbe for hver dag hele året. 

8. mars er en flott dag å markere at vi har langt igjen. Gå i tog, tørk tårene, knytt nevene.