tirsdag, juni 23, 2015

Det årlige sankthans-innlegget: 23. juni glemmer jeg aldri.



Vi er glade i tradisjoner i denne bloggen, her er en reprise - kanskje til glede for nye lesere:  
Den 23. juni glemmer jeg aldri. 

Vi var lenge i New York sommeren for elleve år siden, bodde i en leilighet på Upper West, ikke langt fra Morningside Heights og Columbia University. Vi hadde allverdens tid, utforsket byen og følte oss veldig hjemme der. Jeg hadde en vag plan om å gjøre en liten Holly Golightly-photoshoot utenfor Tiffany's, med solbriller, perler, oppsatt hår, kaffe og en Danish. Og svart boatneck-topp (kjolen hennes forsøkte jeg ikke å kopiere). (NB! Dette var før Facebook og Instagram og sånt, før denne bloggens eksistens også, og bildene var kun til eget bruk - skulle ikke deles noe sted!) 

Dagene gikk, dette ble utsatt noen ganger, men en dag sa kjæresten min "NÅ MÅ vi til Tiffany's"! Jeg satte pris på engasjementet uten å lure på hvorfor han var så oppsatt på å få gjort dette. Vi trasket gjennom Central Park, gikk en runde på Upper East utenfor huset der Holly Golightly bodde i filmen, tok bilder, pratet med en forbipasserende eldre mann som fortalte om innspillingen (han hadde bodd der i mange mange år og husket filmsettet godt), gikk innom en baker for å kjøpe med en Danish (altså wienerbrød), og til slutt gikk vi til Tiffany's og tok bilder. Jeg stod der foran vinduet mens folk passerte i alle retninger, litt flau, med min Danish og min kaffe, og han knipset løs. Bildene ble så som så, spisebilder er aldri heldige... Men etterpå, da jeg snudde meg for å gå videre, dro min elskede meg inntil seg midt i folkehavet og hvisket det store spørsmålet inn i øret mitt, og det var jeg overhodet ikke forberedt på. Tårer og latterkrampe, og mennesker overalt. Jeg måtte sette meg ned på en benk for å komme til hektene igjen. Det var en sjokkopplevelse å bli fridd til, men på en morsom måte! Vi hadde vært kjærester i noen år, vi bodde sammen og var sikkert i manges øyne ganske etablerte, men allikevel. Plutselig er man i en film. En Audrey Hepburn-film! Fifth avenue, vårt elskede New York, i Audreys fotspor, og der satt vi på en benk og sa "VI SKAL GIFTE OSS!" til hverandre og fniste hysterisk, lettere panikkslagne. 

Det er elleve år siden i dag! Tida flyr. Vi har vært i New York mange ganger etter det, det er "vår" by, og den vil alltid bety noe helt spesielt for oss.  

13 kommentarer:

Oda sa...

Å, eg får alltid tårer i augene når eg les det årlege sankthans- innlegget <3 !

Hermia sa...

Lika fin läsning varje år! Hurra för kärleken!

Trude sa...

Så utrolig fint! Ha en fin Sankthans :)

Ine sa...

Alltid like fint å lese! Vi har jo bryllupsdag i dag, så 23. juni er en spesiell dato for meg også. <3

Stine Arkeologine sa...

Så mye fint to kan få til sammen! Fin tradisjon og fint å bli minnet på. :-)

Heidi sa...

<3

.mette sa...

Takk for at du deler!!! Fredag feirer gemalen og jeg 28 år - men vi har vært kjærester i snart 100! Utrolig cool historie du forteller - ha en fantastisk aften! .mette

Glamourgenetikeren sa...

Så koselig å lese om dette. Håper dere hadde et fint jubileum i går.

Glamourbibliotekaren sa...

Alle sammen: Tusen takk! Hyggelig at dere liker også denne bloggtradisjonen :)

glow sa...

Så fin historie!! Ble litt fuktige i øynene da jeg leste. Gratulerer med 11årsjubileum!

Amatørfotografen sa...

Åh så koselig da :) :) :) :) :)

Ida Mari sa...

Herlig innlegg ;) Ble varm helt inn i hjerterota <3

Glamourbibliotekaren sa...

Takk og takk, leve romantikken! :)