tirsdag, august 25, 2015
Fra "ingen planer" til en historisk aften
Denne var min eneste plan sist fredag. Byens beste softis får man kjøpt hos Gutta på Haugen, med lakris-strø naturligvis, lakris er jo noe av det jeg har vanskeligst for å stå i mot her i verden. Jeg kjøper aldri softis andre steder lenger, jeg blir stappmett etter 1/3 av isen, og angrer meg alltid. Men denne fråtser jeg i hver sommer. Mens jeg satt i mitt gamle nabolag på Sankthanshaugen og spiste den i ettermiddagssola, og frydet meg over lakrisen og grublet på hvilken pizza jeg skulle bestille for å ha med på piknik i parken med mannen min (som satt fast i bilkø, stakkars), fikk jeg sms fra ei venninne som lurte på om jeg ville bli med på Dronning Sonja-konkurransen i operaen. Og det ville jeg naturligvis. Jammen ble det en historisk kveld, med norsk vinner i verdensklasse! Les mer i musikkbloggen.
nb: Innlegget er på ingen måte sponset, jeg har bare vært nabo med butikken og spist mye is.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
4 kommentarer:
åh! elsker lakris jeg også. og sankthanshaugen, har lyst til å bo der en gang!
Jeg så finalen på tv, det var fantastisk! For et talent.
Har nettopp snufset og hulket meg gjennom Lise Davidsen - herrefred og fader, for et talent!
Hilde: Fint sted å bo! Jeg har et sterkt forhold til Sankthanshaugen, det var mitt første møte med Oslo da jeg var liten, og tante og søstre bodde der i hele min oppvekst. Og jeg besøkte dem i hver ferie.
Ingunn: Ja, virkelig!
Kjersti Nerum: Du kan jo tenke deg hvordan det var å sitte i salen! Voksne menn gråt.
Legg inn en kommentar