Min absolutte yndlings-julekule fra min barndom. Den røde discokula jeg har arva etter farmor. Senere har jeg fått tak i flere lignende og like gamle, men ingen er riktig så fin som denne.
Dompaper og rosastripete kule, alt fra farmor.
Og et lite ekorn fra samme sted.
En av mannen min sine skyttermedaljer fra ungdommen.
En basunspillende engel fra domkirken i Sienna, og en av farmors mange heklede snøfnugg.
Fin gammel klokke!
Perler fra loppemarked. Disse tror jeg fort kan være over hundre år gamle.
Denne karen er fra Gendarmenmarkt-julemarkedet i Berlin for noen år siden.
To stjerner i toppen! Øverst: Vår egen, kjøpt hos Mysterud på Sagene et av de første årene vi bodde i Oslo. Den under: Mamma og pappas aller første julestjerne, fra sekstitallet.
Og denne stakkars dama, som mistet både fot og sykkel en gang hun deisa i gulvet. Kjøpt i New York i ca 2004.
Det meste av julepynten er enten arvet av farmor eller heklet av henne. Det er veldig koselig! Jeg har et sterkt forhold til julepynten hennes siden jeg alltid var med både når den skulle fram og når den skulle pakkes ned. (Sistnevnte var en seremoni i seg selv, med kalas og fruktsalat og det hele, omkring 20. dag jul.)
6 kommentarer:
Så fint juletre! Kjenner meg igjen i beskrivelsen av det å pynte juletre i barndommen og ikke minst det å pakke pynten ned igjen - jeg hadde et sterkt forhold til begge deler, og har arvet ikke bare pynt fra farmor, mormor og mamma, men også ritualene rundt hvilke esker og kartonger hver ting pent hører hjemme i - inkludert den pynten mannen min og jeg har ervervet oss gjennom årene. To julepotpourri-duftende carol-singers i strå fra London fra rundt 1990, f eks, må lagres både i esken de kom i, og i den lille papirposen fra butikken de ble kjøpt i..
Det var juletre etter min smak det! Jeg har likedan bjelle i grønt, og den rosa/blank stripete kulen har jeg også maken til bare i grønt. Discokuler har jeg også noen av, de fleste er grønne. Ellers er treet vårt fullt av gammel julepynt fra 1950-tallet og fremover. Det er heller mindre som er av nyere dato skjønt det fins det også. Jeg elsker min gamle julepynt som er arvet fra flere generasjoner. Det er jo det julen handler mye om, å "ta frem julepynten og sette den der den stod i fjor, året før der og året før der igjen." Jul er tradisjon for meg, ikke krampaktig shopping med stadig nye pyntegjenstander, da blir jo julen så fremmed! For meg. Andre får gjøre sine valg. :-)
Ingrid Grace
Jon Blund i juletreet - hva blir mer jul enn det? :)
Ekorn og dompaper, kjempekoselig! :-)
I mitt tre er et ekorn maken til ditt det første som settes på plass - blir ikke jul uten.
Han ligner på Jon Blund :)
Legg inn en kommentar