lørdag, mars 12, 2016

James 68 år





Dagens bursdagsbarn er James Taylor, min hustrubadur, som speaks to my soul slik som omtrent bare Johann Sebastian Bach og John Coltrane klarer. Denne låta har noe av det som er klassisk med James. Ganske ordinært vers, melodisk og harmonisk. Tonika, submediant (moll), dur-toer (subdominantens submediant er for langt å si), dominant 13, fire runder pr vers. Men så: Modulasjon via en trinnvis oppgang til refrenget (å modulere opp en liten ters opp funker alltid!!), "The churchbells still ring on Sundays (fi-int keyboo-oooord..)....... old folks still go, the young ones listen on the radio, Saturday night" - og her kommer det; "nothing but a straydog running wild, like nobody's child... (two-oo-oonng )"  - HER har vi noe av det som gjør at James skiller seg ut fra så å si alle andre i den genren. En unik forståelse for den melankolien som akkordrekker og fine harmonier gir, det samme med melodilinjene, sprangene, og hvordan alt sammen smelter sammen med tekstene hans. 

Samme sted i andre refreng: 
"We said Mama come look at the mountain (fi-int keyboo-oooord..)...., fire in the sky, it's lit up like the fourth of July, The mill burning down... jobs leaving town... the trains rolling by.... (two-oo-onnngg)". Jeg kjenner det i magen - og i tårekanalene - hver eneste gang.

GENIUS.

5 kommentarer :

Ine sa...

Speaks to my soul også! Har noen artister som jeg vet at alltid vil være til trøst, uansett hvor trist jeg er. James er en av dem. Hører forresten ofte på spillelista di med ham på Spotify :)

Glamourbibliotekaren sa...

Så fint å høre! James har fulgt meg tett siden jeg var 12-13, så han har vært med på oppturer og nedturer og trøstet meg flere ganger. Han er helt spesiell for meg.

Stine Arkeologine sa...

Så mye som du kan om musikk kan jeg ikke (de færreste antagelig), men jeg hører at James Taylor er veldig bra. Er veldig glad i stemmen hans og kommer alltid tilbake til den ene platen jeg har med ham, Gorilla, og jeg blir alltid glad av å høre på den!

Glamourbibliotekaren sa...

Åh, Gorilla, jeg tror kanskje det er min favorittplate av alle han har gitt ut. Den og J.T. (1977).

Trude sa...

Takk for at du har introdusert meg for James Taylor! Du har peiling og mye kunnskap, det forstår jeg, selv må jeg innrømme at mye i denne bloggposten var nokså gresk for meg, men jeg synes sangen er kjempefin.