fredag, januar 20, 2017

Bloggens essens, del 2: Reprise - Let's talk about...


                 
(Evigaktuell bloggpost fra november 2007)

La oss snakke litt om forbruk igjen, for det er en sak man aldri blir ferdig med å diskutere. Det er skremmende å lese om vårt overforbruk i november og desember. Vi går bananas med kredittkortet og kjøper ting vi overhodet ikke har bruk for, både til oss selv og andre. Jeg husker ikke hvor mange tusen kroner gjennomsnittsnordmannen bruker på julegaver, men det var iallefall mye. Og vi lever i en nærmest tacky overflod, vi har mer penger enn noensinne og bruker mer enn noensinne. Og kanskje mer gjeld enn noensinne også, etter flere år med lav rente? 

Å kunne kjøpe hva man vil som man kanskje ikke har bruk for, og å gjøre det umiddelbart, gir sjelden noen glede. Å gå og lengte etter noe man virkelig har lyst på, gir trippel glede: Det er hyggelig å lengte og drømme. Det er hyggelig når man endelig kjøper det. Og det er hyggelig å glede seg over tingen i ettertid når man kan bruke den. Et godt eksempel: Da renta var høy for noen år siden, hadde jeg veldig lite penger til overs hver måned. Jeg tillot meg å kjøpe én ting hver lønningsdag, og dette planla jeg i ukesvis i forveien. En måned kjøpte jeg en fin stor Roy Kirkham-tekopp hos kjøpmann Mysterud på Sagene, og dette er stadig min favoritt-tekopp. En annen måned kjøpte jeg et par grønne funklende øredobber til 129 kroner, og disse er stadig blant mine favoritter. Disse innkjøpene husker jeg mye bedre enn noen andre, fordi de var gjennomtenkte fra ende til annen.

Kritiske tunger har det med å si "jammen du oppfordrer jo til storforbruk i bloggen din" når jeg setter i gang med mine moralprekener. Hvis det er den oppfatningen jeg gir, har min misjon mislyktes - i allefall overfor den personen. Jeg ser at mange blir interessert i ting jeg legger ut bilder av, f.eks. kjoler, og lurer på hvor de kan få tak i den, hvor mye den koster, og at de seriøst vurderer å kjøpe den. Fair enough forsåvidt, ser man noe fint vil man kanskje ha det, men min hensikt har aldri vært å oppfordre noen til å kjøpe disse tingene. Det er ikke det det handler om. Det er ikke reklame, denne bloggen er ikke sponset av noen. Jeg viser bilder man kan drømme seg bort i og la seg inspirere av. Man kan ikke la være å nyte synet av en Anthropologie-kjole bare fordi de ikke har butikker i Norge. Det handler altså om inspirasjon, kanskje til å finne ut hvordan man kan sette sammen ting man allerede har, eller kanskje ved å legge til én ny ting (eller gjerne second-hand).


Eller bare å se noe fint. Glede seg over at andre har noe fint uten å bli desperat etter å kjøpe samme ting selv. Man MÅ ikke eie alt mulig som man liker. Dette kan for noen være en treningssak, men jeg lover at det er absolutt mulig å komme dit. 

Thanks for reading!

(Glamourbibliotekaren, 2007)

8 kommentarer :

Anonym sa...

Takk for gode råd, som jeg skal prøve å følge :)

Anonym sa...

Jeg er minimalist og har et råd til alle: samle på minner, ikke på ting. Det er altså bedre å bruke penger på opplevelser enn ting.

Glamourbibliotekaren sa...

Anonym I: så fint! :)

Anonym II: Helt klart! Det er forøvrig et av mine hovedpoeng med denne bloggen gjennom alle år :)

Anonym sa...

Så sant! Mindre forbruk er ved siden av å være miljøvennlig også tidsbesparende. Og inspirasjon er noe helt annet enn oppfordring til kjøp! Jeg går mer og mer bort fra blogger som har annonsesamarbeid. Jeg stoler ikke på tanken bak relasjonen de bygger til sine lesere. Setter derfor stor pris på at dette fremdeles er en "ad free blog". Det ville vært morsomt om du ville reflektere i et innlegg omkring hvorfor du har valgt å holde bloggen din annonsefri. Du kunne jo ha tjent mange penger på å inngå annonsesamarbeid. Kudos for at du holder stand! Jeg er ikke motstander av reklame generelt, men er ikke glad i innholdsmarkedsføring og blogger der man har en uklar relasjon til leserne når det gjelder produkter, selv når loven følges med merking osv. Hilsen Glamourlektoren

Anonym sa...

Vi har dessverre altfor mye av alt. Voksne som barn ønsker seg sjelden noe til jul eller gebursdag, vi ønsker oss egentlig ingen ting for vi har jo alt (og det er alt vi har - sier Ole Paus). Jeg blir nesten litt brydd/lei meg når jeg får dyre, fine ting som jeg hverken trenger eller har ønsket meg. Setter mer og mer pris på de små ting, omtanke, en hyggelig melding, en invitasjon e.l. Ting som kan spises, drikkes, påsmøres eller oppleves er foretrukne gaver. Jeg lager de merkeligste retter av restemat, tigger restegarn fra venninner (brukes til prematurstrikk), jeg har på innkjøpslisten for 2017 matkompostsystem for å utnytte rest matavfall (ikke alt kan spises), og prøver så godt jeg kan å forsyne Fretex med det som ikke brukes av meg, og trenger jeg noe går jeg på bruktmarked/loppis. Hilsen .mette midt i natten

Kultursnobb sa...

Inspirerende! Og bøker kan man dessuten låne på biblioteket. Hva mer trenger man egentlig? :)

Susanna sa...

Jeg er så med på den linjen. Og det er også nettopp der jeg kjenner et dilemma i det å blogge om interiør. Jeg vil inspirere men samtidig ikke inspirere til at folk bare skal ville ha, bytte ut og kjøpe det seneste nye hele tiden. Men, håper også at man kan være en inspirasjonskilde til at folk kjøper mer secondhand.

Jarle sa...

Takk for innlegget! Som du sier, et evigaktuelt budskap!