8. mars

Hun er oppkalt etter fire sterke og høyt respekterte hardtarbeidende oldemødre. Hennes tippoldemor var politisk engasjert forfatter og skrev blant annet om datidens tabuer. 

Hun kom til verden uka etter at amerikanerne (egentlig ikke) hadde valgt en horribel mann til president. Å bli født i Norge er virkelig å trekke vinnerloddet i livets lotteri, men allikevel: Hun ble født i et Norge som hadde hatt FrP i regjering i tre år allerede - og som i løpet av hennes første leveår stemte dem inn til fire nye. FrP i regjering var noe vi aldri noensinne kunne se for oss da jeg vokste opp. Det var et skrekkscenario som vi ikke orket å forestille oss. Nå har det vært en realitet i flere år, og det er helt forferdelig å se hvordan retorikken deres glir inn i dagligtalen hos folk, i mediene, hvordan den normaliseres. Og hvordan den kalde vinden blåser over hele Europa og verden. 

Jeg gruer meg til den dagen spørsmålene begynner å komme fra henne. Hvordan kunne vi vende de fattigste ryggen. Hvordan kunne vi stenge grensene for de som hadde reist en lang og farefull ferd for et verdig liv; de som i det hele tatt overlevde flukten. Hvorfor var det ingen som stanset oss i å ødelegge jordkloden. Jeg aner ikke hva jeg skal svare.

Men jeg kan i alle fall prøve med å si at vi forsøkte å gjøre det vi kunne, i alle fall til en viss grad. Vi stemte på (og var medlemmer av) politiske partier langt, langt unna ytre høyrefløy. Vi hadde flere fadderbarn i fattige land. Vi ga jevnlig penger til organisasjoner som jobbet med flyktninger, som reddet liv, som kjempet for miljøet. Vi kildesorterte, var ivrige på gjenbruk og reiste kollektivt.

Og jeg kan fortelle henne at vi gikk i tog hvert år på 8. mars, at hun var med helt fra da hun var bitteliten baby. 

Man kan bli matt av å se hvordan denne dagen misforstås og misbrukes i handelstanden og i mediene, hvor lite forståelse det er omkring dette med likestilling og hva man kjemper for. For å gjøre det enkelt: Se litt lenger enn din egen nesetipp. Tenk solidaritet med kvinner over hele verden. Dette er den internasjonale kvinnedagen. Vi kjemper for like rettigheter for kvinner og menn over hele verden. Det målet er virkelig ikke nådd ennå. Å bli født som jente i Norge er fint - men i enkelte andre land betyr det undertrykking, mishandling, analfabetisme, tidlig død. Det er derfor denne dagen er viktig. For å vise at vi har jammen en lang vei å gå. 

- Så lenge kvinner verden over blir forfulgt, lemlestet og myrdet kun fordi de er kvinner 
- Så lenge kvinner verden over tjener betydelig mindre penger enn menn selv om de gjerne har høyere utdanning enn dem
- Så lenge kvinner verden over ikke har de samme rettigheter som menn 
- Så lenge kvinner verden over blir systematisk undertrykket 

- har vi mye igjen å gjøre. 

Jeg vokste opp i et hjem hvor vi hadde fadderbarn gjennom SOS Barnebyer, vi skrev Amnesty-brev, vi ga penger til innsamlinger, tv-aksjonen var en av årets viktigste dager, vi sendte avlagte klær til barnehjem i fattige land, jeg holdt stadig tombola med venner til inntekt for Redd Barna, og bildene på tv fra sultkatastrofer gjorde uslettelig inntrykk. Jeg vil at hun skal oppleve det samme, at vi forsøker å hjelpe der vi kan, at vi ikke vender ryggen til de som trenger vår innsats. Kvinnedagen er en fin dag å sette fokus på dette. 

Jeg vil gjerne rette en enorm takk til alle kvinner før meg som har bidratt til at jeg har stemmerett, at jeg har kunnet ta høyere utdanning, at jeg fikk foreldrepenger så jeg kunne være sammen med babyen min et helt år og samtidig ha en jobb å komme tilbake til etterpå, at jeg bestemmer over min egen kropp og over min egen eiendom, at jeg i teorien kan gjøre hva jeg vil. Dette tar jeg ikke for gitt, og vi må bruke våre erfaringer til å hjelpe undertrykte kvinner i andre land til å få de samme rettighetene. Det er ikke så mange år siden kvinnen var mannens eiendom her i Norge heller. Vi må jobbe - hver dag - for å endre holdninger, vi må passe på så vi ikke mister rettigheter vi var kjempet oss til å få. Dette er viktig! Vi kan nemlig miste dem igjen, det ser vi jo når nåværende regjering forhandler med KrF om ting som angår kvinnekroppen. 

Tusen takk til dere som har stått på krava for å gjøre det enklere for min generasjon enn det var for deres. Kampen fortsetter. 


God 8. mars, alle sammen! 


Boktips 1
Boktips 2