Min "Bo alene og trives - en håndbok for solokvinnen" har denne påskriften på tittelbladet. Jeg lurer på om tante Hanna var en ugift tante av Solveig, eller om det var en enslig venninne av mor? Uansett syntes tydeligvis Solveig at denne boken burde passe henne, men den er så pent behandlet (evt. ulest?) at man kan tolke det i to retninger: Hanna syntes boken var altfor vovet siden den faktisk hyller singellivet (anno 1937, vel å merke) - eller hun syntes den var helt latterlig, og levde et utsvevende liv som ingen i familien visste om, og hadde følgelig ikke bruk for bokens velmenende råd. Og apropos det- her er litt input for den som sutrer mye og synes synd på seg selv:
"Du har antagelig lagt merke til at den damen blandt dine kjente, som betrakter sig selv som hertuginne, kanskje svært ofte blir gjort narr av, men i det stor og hele blir hun behandlet som hertuginne, forsåvidt hennes bekjente vet hvordan en hertuginne skal behandles. Like sikkert er det, at den damen som venter å få orkidéer også får dem, mens du og jeg må nøie oss med å sette på oss en enkel fiolbukett.
Med dette for øie kan du selv forestille dig hvordan det går dig, hvis ditt åndelige billede av dig selv går i genren: "Stakkars lille mig, som er så alene i den store, fæle verden." Ikke nok med at du meget snart blir helt alene, du blir også typen på et gørr kjedelig individ.
Hvis du pleier å tenke på dig selv som enke eller gammel jomfru, er dette også noe du må se å komme over snarest mulig. Begge disse ordene holder på å dø ut - i hvert fall hører de hjemme i en annen tidsalder, hvor de rangerer ved siden av pompadur og mamelukker. En kvinne er i våre dager en kvinne, akkurat som mannen er en mann, og man venter hun skal stå på sine egne ben, som han (forhåpentlig) står på sine.
Men det hjelper ikke stort at du tenker på dig selv som en Mae West, når du optrer som en annen klynkedukke. Først og fremst må du se til å bli kvitt den idéen at ditt spesielle tilfelle er lite grand verre enn noen annens. Dette bedrøvelige syn på sig selv har hvert eneste individ verden over hatt en eller annen gang, undtagen de som får det neste år."
"Ikke nok med at du meget snart blir helt alene, du blir også typen på et gørr kjedelig individ."
SvarSlett:-D
Jeg hadde jublet av glde over en fiolbukett også jeg, da!
SvarSlett"Du blir det du tenker". En observant forfatter med psykologisk innsikt...
SvarSlettUten at jeg har lest den (eller kommer til å gjøre det); Dette er da "The Secret"-tankegang forut for sin tid! "Den som forventer seg orkideer, vil også få dem.." :)
SvarSlettJeg tipper at Solveig ikke lenger var solokvinne, og bestemte seg for å gi bort sin egen bok til sin kjære tante Hanna. (Hun ville så gjerne gi henne noe flott, men det var ikke så lett pga krigen.) Det ble i alle fall én hard pakke på bursdagsselskapet! Lurer om tante Hanna hadde klart å framskaffe ekte kaffe til sine gjester...
SvarSlettKristina: "Hun er helt gørr", er ikke det et klassisk uttrykk fra disse femtitallsfilmene, "Bedre enn sitt rykte" og "Aldri annet enn bråk", tro? :-D
SvarSlettKjersti: Samme her!
Terradiva & Glamourfarmasøyten: Ja, de er forut sin tid her altså! :-D
Fruen: Da kan ikke Solveig ha lest den overhodet, for makan til pent brukt bok har jeg knapt sett! :-D
Vel, hvis det var min fars tante Hanna som fikk boken, var hun i 1942 allerede en middeladrende og vellykket singelkvinne med karriere, som nok ikke syntes hun trengte den - og selv om hun var vellykket sett med våre øyne, savnet hun nok veldig en egen familie.... det var annerledes da.
SvarSlettMen, altså, jeg vet ikke om noen Solveig i familien eller blant venner, dessverre, så det passer litt dårlig. Bare en tanke.
Sjekk om hun hadde bursdag 2. oktober, da! :-D
SvarSlettOj, denne boken er jo faktisk forløperen til The Secret, som alle skal leve etter nå om dagen.
SvarSlettDu har forresten en fantastisk blogg, veldig fin blanding av fine bilder, klær og vakker musikk! :) Jeg blir oppriktig glad og inspirert av å lese den!
Hilsen ellers kynisk økonomijournalist