Om lister

Dette begynte jeg egentlig å skrive etter forrige spørrerunde da noen med listedilla spurte om mitt forhold til dette, men så kom sommeren for fullt og da legger man mye på vent. Dessuten måtte jeg tenke litt, for det er mye man bare gjør og lever etter uten å ha analysert og tenkt grundig igjennom det på forhånd. Uansett: Det handler altså om lister; leselister og andre type lister. Jeg skrev bittelitt og veldig kort om leselister her - jeg har sjelden lange lister over bøker jeg skal lese, for jeg vil ha friheten til å lese akkurat hva jeg føler for akkurat når jeg vil. Gå innom et bibliotek, plukke med meg en bunke jeg overhodet ikke har planlagt, det er så herlig! Men det er jo klart jeg har en slags liste i hodet over bøker jeg har lyst til å lese - jeg bare har ikke en printet liste som jeg følger slavisk. Det må være rom for å snu helt om på alt. Og sånn er det generelt med lister for min del. De må være så løse og lite fastspikra som overhodet mulig. Det vil si, mest mulig ikke-nedskrevne. Strenge lister funker bra når man skal pakke kofferten, for å huske alt man trenger å ta med - ellers kan man risikere å glemme en mobillader eller sokker eller nattkjole (been there, done that). Pakkelista er min venn. Eller huskelister over viktige ting man ikke må glemme - betale regninger, bestille billetter, ringe viktige telefoner - eller en liste over sånt man må gjøre før man drar på ferie - vanne blomster, dra ut ledninger, sjekke at vinduene er lukket. Eller handlelister. Ellers kan jeg i ettertid absolutt liste opp fine ting jeg har gjort, sett, hørt - for å sette ekstra mye pris på dem, og å dele dem med andre. Det burde jeg gjøre mer!

Men under en spørrerunde da jeg ble bedt om å liste opp favoritter innen det ene og det andre, ble jeg helt blank. Jeg klarer ikke å rangere i noen som helst genre. Jo, Bach er min yndlingskomponist, det kan jeg si. Men kommer Schumann eller Brahms på andreplass? Hvordan kan jeg avgjøre det? Og hvordan kan man si hva som er ens topp fem favorittfilmer? Jeg har ikke sjans. Coco er min yndlingsparfyme til alle tider, men av de femti som ligger hakk i hæl kan jeg ikke si hvilken som havner på andreplass. Jeg ser egentlig ikke noen grunn til å rangere heller. Ting har hver sine kvaliteter som ikke kan eller bør settes opp mot hverandre. Derfor liker jeg ikke nødvendigvis kåringer av årets/århundrets ditt og datt, fordi man utelater så mye. Det blir også veldig subjektivt. De som kommer med i en slik kanon, blir voldsomt opphauset - og de som ramler av blir glemt. Sånn bør det ikke være. Da jeg var yngre elsket jeg slike lister, og var ikke i tvil om rekkefølger eller noe som helst, men med årene utvider man jo sin horisont og finner ut at man kan like ting av vidt forskjellig karakter som ikke kan sammenlignes. 

Peoner - yndlingsblomst (på delt førsteplass med ca hundre andre)

Lister over ting man skal gjøre før man dør funker heller ikke for min del. Ikke lister over hundre filmer man må ha sett heller. Jeg husker det var en periode hvor disse listene var veldig populære i magasiner, ting man burde ha fått med seg før man fylte 30 - det kom egne bøker med side opp og side ned over ting man burde gjøre før man ble hundre år, i følge hvem? Vet ikke. Jeg vil ikke hoppe i fallskjerm eller være våken i tre døgn i strekk på Ibiza (som var typiske punkter på slike lister på 90-tallet, haha). Jeg forstår at det skal være en slags inspirasjonskilde til morsomme ting man kan gjøre, men sånt er så subjektivt og da blir det bare meningsløst. Da er det nok bedre å lage egne lister over ting man selv ønsker, men også det kan bli en kilde til stress; et jag etter å krysse av nok et punkt på lista. Nyter man den tingen i seg selv når man gjør det, eller gjør man det bare for å krysse av et punkt til? Hvis alt planlegges på den måten, vil ikke til og med koselige ting føles litt konstruerte?  Jeg tenker høyt og vet ikke, men kom gjerne med innspill hvis dere har meninger om dette. Jeg snakker bare for meg selv nå, nettopp fordi dette er så subjektivt, så da vet jeg jo samtidig at det er mange som finner mening i slike lister. 

Jeg merker det også når jeg er på reise. Klart man leser guidebøker, surfer rundt på nettet og finner morsomme ting å gjøre eller se, eller man kan notere ned haugevis av tips fra en blogg - jeg lager jo lange reiseinnlegg selv her i bloggen og vet at flere følger dem (det var noen som skrev på Instagram nylig at de hadde gått i Glamourbibliotekarens fotspor i Paris nå i sommer; jeg føler meg som Hemingway, haha!) - men for min del liker jeg også veldig godt å vandre på måfå, plukke opp tips underveis, la tilfeldighetene avgjøre. (Det kan selvfølgelig også ha noe å gjøre med at jeg ofte reiser tilbake til steder hvor jeg er godt kjent og har gjort unna alle mustene for lenge siden). Det er for eksempel ingen norske dameblader som tipser om Delacroix-muséet i Saint-Germain, hvis ateliér vi strandet i under en vanvittig regnskur i fjor vår. Sånt finner man tilfeldigvis når man rusler rundt, har god tid og kan ta avstikkere i alle retninger akkurat som det passer en. Uansett - det er heldigvis ikke noe enten eller, jeg bruker jo guidebøker hele tiden, de hjelper meg til å finne vegetarrestauranter og muséer og alt mulig bra, men å ha lange lister over butikker/kaféer/steder man skal besøke i løpet av en reise, det har jeg sluttet med (korte lister er noe helt annet). Jeg må ha rom og frihet til å oppdage steder jeg kommer over på min vei, uten å kjenne på stresset over at en eller annen butikk på den andre siden av byen stenger om en halvtime. Jeg liker veien-blir-til-mens-man-går-tanken når jeg er på reiser, gjøre sine egne oppdagelser og opplevelser. Ikke slavisk følge andres allerede opptråkkede stier. Vi må kunne tilbringe en hel dag i en park uten å føle at vi går glipp av masse greier som vi egentlig hadde på lista. Mao, på reiser vil jeg ikke ha timeplaner i noen stor grad. Vi går som regel på flere konserter, hvis tidspunkter vi ikke kan endre på, og det holder i massevis. (Obs! Dette kommer av erfaring)   - Og mine blogginnlegg er egentlig ikke tenkt som noen reiseguide for andre, det er bare en oppsummering av det jeg selv har opplevd. Guider får andre ta seg av, de som er profesjonelle på området. På den annen side er det jo hyggelig at mine lesere blir inspirerte, det er jo litt av poenget med denne bloggen! Men målet mitt har alltid vært å inspirere andre til å finne sine egne greier. 

Tilbake til leselister: Det var noen som spurte om Rory Gilmore Reading Challenge her om dagen, siden jeg liker Gilmore Girls. For ti-tolv år siden hadde nettsidene til Warner Bros et eget forum/bokklubb for disse bøkene som Rory leser i serien, og det var morsomt å følge med på det innimellom. Jeg leste en del av bøkene også, de fleste av dem er jo store klassikere som man bør ha lest. Det var fint å få et dytt, og serien motiverte virkelig til lesing (og gjør det fremdeles). Nå i ettertid, mange år etter at serien er over, eksisterer det mange sider på nettet som tar for seg bøkene fra serien, men av en eller annen grunn tar de også med bøker som bare nevnes, som det refereres til i en bisetning, eller til og med filmer basert på bøker og som ikke har noe med Rorys leseunivers å gjøre i det hele tatt (for Gilmore-kjennere: "The Yearling" står på disse listene.. you get my point). Den opprinnelige lista, altså over bøker som Rory faktisk leser, eller har lest, finner jeg ikke lenger. Det er faktisk litt synd, for det er en liste jeg kunne ha tenkt meg å titte innom i blant, innimellom alt annet jeg leser. (Jeg får lage den selv!)

Kort oppsummert: 
Pakkelister, huskelister og handlelister = topp, fordi da glemmer man ikke viktige ting man trenger 
Lister over fine ting = topp, fordi man setter ekstra pris på de fine tingene på den måten
Leselister = ambivalent; funker om det ikke er noe tidsaspekt, og om man kan endre den hele tiden
Rangerte lister over favoritter = helt umulig
Lange lister over ting/steder/gjøremål på en reise = ikke så bra, strikt timeplan er ikke ferie for meg
Lister over ting man må gjøre før man dør = meningsløst

Nå har jeg til og med kommet fram til en erkjennelse: Jeg har mange, mange, mange, MANGE ting i hodet som jeg sikkert kunne ha skrevet ned på lister. Det er virkelig ikke mangel på planer og idéer, så langtifra. Det bobler over. Men med en gang de kommer ned på papiret og blir "formaliserte", endrer de kvalitet fra "morsomme greier jeg kan gjøre en eller annen gang i framtiden når det passer seg sånn" til "ting jeg bør gjøre - og helst så fort som mulig sånn at jeg blir ferdig med dem". Med andre ord: Lange skrevne lister = plikt. Det gir meg assosiasjoner til jobb og skole! Jeg liker heller å ha idéene surrende rundt der oppe, for om jeg glemmer noen i blant, dukker de opp igjen og da blir jeg glad på nytt: "JA! DET skal jeg jammen gjøre." Noe noterer jeg naturligvis ned for å huske det, men ikke i lange lister. 

Dette kom jeg fram til akkurat nå, hehe, og det er altså hvordan det er for meg. Nå vil jeg gjerne høre deres tanker om saken, for jeg antar - og håper - og vet - at alle har helt forskjellige oppfatninger omkring dette, og sånn skal det være!

P.S. Minner igjen om innlegget om å stresse ned, siden ordet stress ble nevnt en del ganger nå!