onsdag, april 24, 2019

Så man nesten må gråte litt



Denne sangen fra Schumanns Liederkreis, i akkurat denne innspillingen med Florian Boesch og Malcolm Martineau, det var det som tippet meg over i dag. Nå sitter jeg her med klump i halsen og tårer i øynene. 

Hva skulle vi gjort uten musikk?


Det er så fint å ta med musikken ut i naturen. Jeg er ikke så glad i høre på musikk når jeg er ute og går i bygatene, men i går da jeg tok min årlige vårlige magnoliaspaning i Botanisk Hage, var det Bachs fiolinpartitaer med Isabelle Faust som fikk akkompagnere synet og duften av de hvite blomstene i sola. Helt vidunderlig. 

(Og tydeligvis har Bach vært berusende i magnoliablomstringen før her i bloggen!)



3 kommentarer:

Kari sa...

Magisk med dei norske årstidene. Endringane er enorme med grått og mørkt for kort tid sidan. No blømer rhododendron og magnolia i Bergen. Det er like før dei japanske kirsebærtrea eksploderer. Framleis fin vår til Glamourbibliotekaren

Oda sa...

Åh, kor utruleg nydeleg <3

Glamourbibliotekaren sa...

Kari: Ja, det går så fort, den forvandlingen fra kaldt og grått til fargeeksplosjoner og fuglesang :)

Oda: ja! :)

Populære innlegg