onsdag, april 24, 2019
Så man nesten må gråte litt
Denne sangen fra Schumanns Liederkreis, i akkurat denne innspillingen med Florian Boesch og Malcolm Martineau, det var det som tippet meg over i dag. Nå sitter jeg her med klump i halsen og tårer i øynene.
Hva skulle vi gjort uten musikk?
Det er så fint å ta med musikken ut i naturen. Jeg er ikke så glad i høre på musikk når jeg er ute og går i bygatene, men i går da jeg tok min årlige vårlige magnoliaspaning i Botanisk Hage, var det Bachs fiolinpartitaer med Isabelle Faust som fikk akkompagnere synet og duften av de hvite blomstene i sola. Helt vidunderlig.
(Og tydeligvis har Bach vært berusende i magnoliablomstringen før her i bloggen!)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
3 kommentarer:
Magisk med dei norske årstidene. Endringane er enorme med grått og mørkt for kort tid sidan. No blømer rhododendron og magnolia i Bergen. Det er like før dei japanske kirsebærtrea eksploderer. Framleis fin vår til Glamourbibliotekaren
Åh, kor utruleg nydeleg <3
Kari: Ja, det går så fort, den forvandlingen fra kaldt og grått til fargeeksplosjoner og fuglesang :)
Oda: ja! :)
Legg inn en kommentar