Å tilbringe en fredags ettermiddag vandrende gatelangs i solen på Frogner og ende opp på fine Gimle kino, er noe jeg gjerne gjør. I dag var det premierefilmen "Den unge Jane Austen" som stod på programmet.
Når man har lest Austens bøker flere ganger og sett filmatiseringene enda flere ganger, kan det være interessant å vite mer om henne selv og hva slags liv hun levde. Vi vet at hun ikke giftet seg, at hun skrev flere romaner under psevdonym, at hun delvis klarte å livnære seg på disse (ikke så vanlig på den tiden), og at hun døde relativt tidlig etter vår målestokk. Det har også vært snakk om en umulig romanse. Å lage en biografisk film om Jane Austen kan ikke være enkelt, da det ikke finnes så mange fakta om henne. Brev hun skrev, ble brent etter hennes død. Derfor blir det mest fiksjon, man danner seg et bilde av hvordan det kanskje var - og i dette tilfellet: Utifra hva hun skrev om, hvordan rollefigurene i bøkene hennes er, og utifra kunnskapen hun hadde om samfunnet i middelklassen, om kvinnerollen, opprørske tanker, ønsket om frigjøring osv.
Det er først og fremst Elizabeth Bennet man ser i Jane. Hun vil ikke gifte seg med en mann bare for penger, hun vil gifte seg av kjærlighet. Hun er sta, hun taler autoriteter midt i mot, og faren er på hennes side. Moren har et lite snev av Mrs Bennets personlighet, dog ikke det med samme parodiske hysteriet.
Når man kjenner romanene hennes og filmatiseringene ut og inn, savner man helt klart noe i dramaturgien og historien i denne filmen. Særlig fordi det ikke ender bra. Jane får ikke mannen hun elsker (det vet vi jo fra før), og hun blir alene. En viss anerkjennelse for sitt forfatterskap ser vi antydningen av da en ung beundrerinne vil møte den voksne Jane, men samtidig verner hun om sin anonymitet. Det egnet seg ikke for en kvinne å være forfatter på den tiden. Man kan bli litt oppgitt over forholdene, hvordan man som kvinne var totalt avhengig av å bli godt gift, og hvordan man som mann uten egen formue var avhengig av å arve eldre slektninger for å kunne gifte seg med kvinnen man elsket.
Filmen er absolutt verdt å se for Austen-fans - Anne Hathaway spiller godt og troverdig. (Men jeg ser heller BBC-versjonen av Pride & Prejudice hvis jeg må velge. Og det må jeg jo ikke.)
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
2 kommentarer:
Denne MÅ jeg se! Jeg elsker Jane Austens verker.
Fin "anmeldelse". Jeg elsker Mr Lefroy, som jeg elsker Mr. Darcy, men så bygger vel Mr. Darcy på Mr. Lefroy.
Legg inn en kommentar