lørdag, september 15, 2007
Where do I begin...
Etter å ha vært virvelvind i seks timer på et støvete loft, kastet tre søppelsekker på dynga, fylt flerfoldige poser med bøker, cd'er og VHSer, kasser med klær og ting som skal til loppis, er det deilig å synke ned i lenestolen foran Love Story. Ali McGraw er nesten litt irriterende, men selvfølgelig sjarmerende også, der hun sitter og spiller Bach med gigantiske briller på nesa. Ryan O'Neal er søt som rikmanssønnen Oliver.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Bloggleser Reggy stilte meg et spørsmål for en stund siden: Det virker som at du har tid til å gjøre så mye i livet ditt; jobb, oppussing, l...
-
Det har vært en deilig helg i blomstringsrus her i hagen - morelltreet og magnoliaen blomstrer alltid samtidig, og konkurrerer i hvem s...
-
Bloggen fyller 13 år i dag. Den er tenåring. Jeg tror det er en fin anledning til å si takk for nå. I tretten år har jeg formidlet til...
-
En liten notis i fredagens Morgenbladet fanget meg fullstendig. Det handlet om "Living to Music" : En ny type musikklubb der man m...
-
Hilsen fra sofaen, med tekopp, ibux og powerbook ved min side! Denne bloggen har visst fått en del nye lesere i det siste - i allefall er de...
4 kommentarer:
Bildet får meg nesten til å lengte til vinteren! Snømenn, aking, varm kakao, røde kinn og myke store ullgensere... Haha! Og sommerferien er jo bare så vidt over!
Alle årstider har sin sjarm! :)
Oh, vilken stilikon! I höst vill jag se ut som Ali McGraw igen.:) Vida jeans och lååånga halsdukar.:)
jaaa... og laaaaangt hår med midtskille og rød lue!
Legg inn en kommentar