Heller en morsom secondhandbutikk i Brooklyn som selger viewmaster, enn en døll Louis Vuitton-butikk på 5th avenue!Sånn (nesten) helt utav det blå: du viser oss fine kjoler, sko og lager collager, du skriver om parfymer og vesker og alt det andre som hører med, likevel shopper du nesten aldri, sier du. Hvordan får du det til? Hvordan klarer du å ikke la kjøpehysteriet ta overhånd, a la "jeg kommer til å bli mye lykkeligere om jeg kjøper den kjolen!"? Må du overbevise deg selv, eller er du bare slik? Å ikke gå i butikker eller lese moteblogger/blader hjelper nok litt, men.. Jeg har hatt fin økonomi som leietager, men ettersom jeg nå skal betjene et digert lån kommer det til å gå kraftig ut over min koseshopping, og jeg kjenner at jeg gruer meg litt.. (fra Lene, i en kommentar til en annen post)
Jo, nå skal du høre.
1) Penger: Jeg lever på bibliotekarlønn, er gift med en freelancejazzmusiker som heller ikke tjener vanvittig bra, har høyt huslån og høyt studielån, og hvis jeg skal velge mellom å bruke pengene på å reise eller på å shoppe, velger jeg reise - any day. Opplevelser fremfor ting.
2) Plass: Jeg deler 60 m2 med én mann, ca 2000 plater, x antall hyllemeter bøker, og mer enn 12 musikkinstrumenter (trommesettet står heldigvis et annet sted). Jeg har ikke plass til flere ting.
3) Holdning generelt: Jeg prøver å tenke på hva jeg egentlig trenger av saker og ting. Altså virkelig trenger. Av punkt 1 og 2 sier det seg selv at jeg må prioritere. Jeg shoppet mye mer før da jeg ikke hadde huslån, men er utrolig mye mer fornøyd med tilværelsen nå når jeg har færre ting å holde styr på. Og bedre samvittighet, ikke minst for miljøet. Og - som jeg har skrevet en del om før - jeg liker å gå og fundere og tenke på ting jeg eventuelt ønsker meg, lengte etter dem, før jeg kjøper dem. Når man sover på saken i noen dager/uker, får man avgjort om det er noe man virkelig vil ha, eller bare et blaff som man ville angre på senere. Og da føles kjøpet enda bedre, for da slipper man den dårlige samvittigheten siden man vet at dette er et 100% gjennomtenkt kjøp. (Og er man heldig, kommer tingen/plagget på salg...)
For å unngå "koseshopping" har jeg et godt råd: Hold deg unna butikker når du ikke har noe ærend. Kos deg heller i din fine nye leilighet, og ikke fyll den opp med ting du ikke har bruk for eller har noe nostalgisk forhold til. Tenk at for hver ting/plagg du kjøper, må noe tilsvarende ut av skapet også. En inn, en ut. Det vil begrense innkjøpene. Og for all del: Slutt å tenke på shopping som en hyggelig aktivitet. Gjør heller andre ting som er mer berikende for livet ditt. Shopping i seg selv er en ganske "tom" ting, så et mål bør være å venne seg av med behovet.
Jeg leser jo Vogue og ser mange fine ting, jeg leser noen blogger her og der og ser mye fint, men jeg har kommet til det stadiet at jeg ikke lar meg friste så lett. I tillegg er jeg kanskje heldig med at jeg liker at ting skal ha affeksjonsverdi eller være litt sjarmerende - jeg synes det er mye morsommere å ha en gammel rar skål fra loppis eller som er arvet, enn å kjøpe en splitter ny Georg Jensen-designpeanøttskål i børstet stål - for å ta et helt tilfeldig eksempel. Jeg vil mye heller bruke min fine perlebelagte vintage-selskapsveske fra loppis i Amsterdam hundre ganger, enn å kjøpe en ny på Accessorize til ethvert bryllup eller lignende. (Men det er min helt personlige mening; jeg vet og respekterer at alle har forskjellig smak.) Jeg er en sucker for gode loppiser og secondhandbutikker. Der må man dog slå til med det samme.
Les mer om dette i bloggpostene fra november 2006 og fra november 2007.
Dessuten har jeg noen tips til å unngå bommerter når det gjelder kleskjøp her:
Aksjon garderobeskap
Og når det gjelder collagene mine, tenker jeg dem først og fremst som inspirasjon til å sette sammen plagg man allerede har, evt. kjøpe ett nytt plagg og finne noe gammelt som passer sammen med det... slike ting. Det er altså inspirasjon det handler om - også "dagens kjole" og denslags. Bli inspirert av vakre ting, men vær glad i det du har og tenk nøye over hva du kjøper. Det blir jo ekstra viktig nå når du får dårligere råd, men til gjengjeld er det en veldig god følelse å omgi seg kun med ting som man virkelig liker. Men det må kanskje læres, for fristelser dukker alltids opp. Å la være å lese moteblader hjelper ikke i lengden.
Bedre samvittighet, mindre rot, mer penger til å bruke på andre ting. Som å reise. (Og vips så har man forurenset nøyaktig like mye som før, fordi man tar fly rundt halve kloden... det er aberet)
Men bevares, jeg ser jo mye fint som jeg får lyst på jeg også. Men det begrenser seg alltid (punkt 1 og 2), og da blir valget lett. Bortsett fra på reiser; men der er det jo koffertstørrelsen som er målestokken min. Jeg kan ikke gå helt bananas da heller.
Det var min historie - håper dette ga deg noen svar, og at du lar deg inspirere! :) Og lykke til!!
mvh
Glamourbibliotekaren
15 kommentarer:
Jeg sier som min kjære bestemor alltid har sagt;
"Penger kjøper ikke stil"
Så sant, så sant. Takk for (nok) et inspirerende innlegg, kjære Glamourbibliotekar.
Oi, et helt innlegg!
Tusen takk for svar, jeg ser at jeg bare må komme inn i nye rutiner og vri hjernen inn på rett spor.
Fint å lese at du er mer lykkelig nå :)
Du er såå inspirerende!! :-D Jeg elsker bloggen din dypt og inderlig!
Ah, viewmaster - jeg snakket nettopp med en venn om det for noen dager siden, at vi gjerne skulle hatt en nå for å gjenoppleve det magiske fra barndommen. Men kanskje ville vi bare blitt skuffet. Uansett, takk for bilde!
Lille Pu: You're damn right! :)
Susy Q: Ingen årsak! :)
Lene: Haha, jeg var ikke ulykkelig før heller altså, men det gir en slags indre ro når man kan cut the crap, slappe av og gå rolig forbi et oransje salgs-skilt i et vindu.
Elisabeth: Haha!! :-D Takk for det!
Bharfot: Jomen det er fremdeles magisk!! Jeg skulle gjerne sett igjennom alle i den boksen på bildet, men av høflighet nøyet jeg meg med noen få. Muppet Show, blant annet. Veldig morsomt! Selv tror jeg jeg hadde Pippi. (Eller blander jeg det sammen med firkortene mine nå...?)
takk for bra blogg, den er blitt ein del av nettritualet mitt!
Etter å ha lese innlegget ditt i går vart eg så inspirert. Har akkurat flytta inn i ny leiligheit og har lyst på "alt", men det skortar på pengar. Dessutan må eg berre seie meg einig i at forbruket er vilt idag, og eg prøver i alle fall sjølv å avgrense det litt. Altså: eg hengte opp gardiner brukt i ein anna leiligheit, og jammen vart det ekstra bra fordi eg fann dei på boden og hadde gløymt at eg hadde dei. O happy day!
Bibliotekarspira: Bra å høre! Det er morsomt å ta det litt etterhvert - altså ikke kjøpe alt samtidig. Man forandrer jo ofte smak med tiden, så å ta interiøret gradvis er slett ikke dumt.
Jeg savner å ha tid til koseshopping...
... og jeg må innrømme at jeg synes "koseshopping" er et underlig begrep :)
Da jeg kjøpte leiligheten min, gikk jeg på auksjon og handlet bl.a møbler. Fant et flott, gammelt spisebord med klaffer, som jeg fikk for under to hundre. Et skap til sengetøy og håndduker til fire hundre. En nydelig speilkommode til fire hundre, i tillegg til matchende stoler, og en seng som enda står i boden. De siste møblene hadde en spennende historie, da de var laget av ektemann nr 1 til en misjonærkvinne som var gift fire ganger! Og møblene var laget i 1920. Dette fikk jeg vite av bobestyreren, som syntes det var hyggelig at møblene ble kjøpt av en ung dame!
Men mitt største varp på auksjon, er nok min Tiffany taklampe med øyenstikkere på til 600,-. De koster over 8000,- ny. :-)
Bokhyllen min har jeg pusset og malt. Den fikk jeg av min far som tok den ut av en søppelcontainer på sin jobb. Den rommer masse, og jeg elsker den.
Så jeg mikser det meste, og i likhet med glamourbibliotekaren så setter jeg pris på ting med sjel og historie. Det anbefales! I tillegg til dansk design og Ikea som også gjør susen. :-)
Anna Lovinda: Det høres absolutt vidunderlig ut!! Loppis, Ikea og dansk design er noe som kan beskrive leiligheten min også, haha.
Jeg leser, jeg måper, jeg applauderer! For meg er din blogg nesten magisk; en skimrende boble av glamour i en less-than-glamoruous verden. Å lese den blir 'nesten' som å gå inn i en annen verden (er en fryktelig barnslig person). Så sant: penger kjøper ikke stil - eller glamour. Og Audrey nikker velvillig i sin himmel. Nett så, nett så...
Faustina: Thank you! :)
Legg inn en kommentar